Ivan Kupala svarer til Korotsjun (på russisk Корочун), den slaviske feiringa av vintersolverv.
Bakgrunn og feiring
Navnet Ivan Kupala er satt sammen av de russiske navnene for Johannes og den slaviske sol- og lysguden Kupala. Dagen er således en sammensmeltning av den kristne sankthans og en hyllest av den slaviske guddommen. Også i moderne tid er den slaviske midtsommernatta kjent som en spektakulær hedensk fest. Flere av skikkene er knyttet til vann, fruktbarhet og selvrenselse. Det er vanlig at unge jenter legger ned kranser, laget av markblomster og prydet med stearinlys, i bekker og elver for å lese av framtida på måten kransene driver avsted. En annen skikk er at unge par skal hoppe over sankthansbålene denne kvelden.
Det er ellers gammel folketro at Ivan Kupala-natta er den eneste tida på året da bregnene blomstrer. Den som finner en bregneblomst på Ivan Kupala, vil ifølge denne forestillinga vinne rikdom og herlighet og bli svært lykkelig. Derfor er det flere som søker gjennom skogene etter «magiske», blomstrende bregner da, blomster som i virkeligheten ikke eksisterer, men er et fantasiprodukt. I Nikolai Gogols novelle Sankthansnatt («Ivan Kupala-natta») finner en ung mann en eventyrlig bregneblomst som også blir en forbannelse for ham. Den legendariske heksesabbaten på Ivan Kupala inspirerte Modest Mussorgskij til å skrive sitt symfoniske tonedikt En natt på Bloksberg i 1867. Den polsk-norske illustratøren Justyna Nyka utgav i 1993 bildeboka Bregneblomsten der eventyret om jakten på den lykkebringende blomsten bygger på den samme tradisjonen.
I Polen blir festen feiret til minne om Johannes Døperen som Noc Świętojańska, «sankthansaften» 24. juni. En kortere betegnelse er Wianki («krans»).
