Italiensk konjunktiv omhandler forekomsten av moduset konjunktiv (it. congiuntivo) i det italienske språket.
Generelt
Konjunktiv opptrer i fire tider på italiensk: Presens, fortid (passato prossimo), imperfektum og preteritum perfektum. I motsetning til andre romanske språk, har ikke italiensk noen konjuntkiv futurum: dersom hovedverbet er i futurm, vil konjunktiv presens eller indikativ bli brukt her. Dette er identisk med fransk konjunktiv.
Bruk
Bruken av konjunktiv varierer. Som regel opptrer konjuntkiv i leddsetninger, men forekommer også i uavhengige setninger.
I noen tilfeller vil konjunktiv være obligatorisk fordi setningen får et annet innhold ved bruk av indikativ. I andre tilfeller er ikke konjunktiv like påkrevet i den forstand at setningen vil endre mening.
I likhet med flere andre språk forekommer konjunktiv mest i formelt språk, oftest skriftlig. Bruken av konjunktiv er i italiensk dessuten varierende fra region til region.
Uavhengige setninger
Konjunktiv i uavhengige hovedsetninger er som regel formelpregede og formelt:
Vinca il migliore! - Måtte den beste vinne!
En finner dessuten setninger som ikke har motsats i indikativ:
"Birra o vino? Vada per la birra." - Øl eller vin? Det blir (bokstavelig: "jeg går for") øl.
Konjunktiv i hovedsetninger vil likevel opptre oftest dersom setningen har form som en leddsetning.
Che non si succeda! - Ikke la det skje!
Imperfektum konjunktiv vil brukes ofte i setninger som signaliserer et urealistisk ønske, ofte startet av ordet se eller magari:
Se avessi soldi, andrei subito. - Hvis jeg hadde hatt penger, ville jeg dratt umiddelbart.
Leddsetninger
Konjunktiv kan brukes i alle leddsetninger, men det er ingen regel at man skal bruke konjunktiv i leddsetninger. Spørsmålet om konjunktiv blir dermed større, og avgjøres av setningens betydning og ord og uttrykk som styrer konjunktiv.
Det brukes som regel konjunktiv i blant annet følgende tilfeller:
- Uttrykk av meninger
- Ønsker og vilje (se optativ)
- Antagelser, tro og håp
- Krav, aksept, påbud, forbud, tillatelse
- Frykt
Listen er ikke uttømmende
Meningsuttrykk
Det er flere verb som uttrykker mening, blant de mer vanlige er pensare (tenke), credere (tro), immagginare (forestille seg), presumere (anta).
Immagino che sia sano essere vegetariana. - Jeg innbiller meg at det er sunt å være vegetarianer.
Dersom overnevnte uttrykk hadde vært (fremstilt som) en vedtatt sannhet ville indikativ vært brukt:
So che è sano essere vegetariana. - Jeg vet det er sunt å være vegetarianer.
Bøyingsmønstre
Konjunktiv presens
| Personbøying
|
|
|
Parlare (å snakke)
|
| Person
|
Stamme
|
Ending
|
| Io
|
parl-
|
-i
|
| Tu
|
-i
|
| Lui/lei/Lei
|
-i
|
| Noi
|
-iamo
|
| Voi
|
-iate
|
| Loro
|
-ino
|
Konjunktiv fortid (Passato prossimo)
Denne formen dannes ved å sette sette hovedverbets hjelpeverb i konjunktiv og sette hovedverbet i perfektum partisipp. Alle verbene i tabellen nedenfor tar avere (å ha) som hjelpeverb, men noen verb tar også essere (å være).
| Personbøying
|
| Parlare (å snakke)
|
| Io
|
abbia
|
parlato
|
| Tu
|
abbia
|
| Lui/lei/Lei
|
abbia
|
| Noi
|
abbiamo
|
| Voi
|
abbiate
|
| Loro
|
abbiano
|
Konjunktiv imperfektum
Denne formen opptrer blant annet ved urealistiske ønsker i nåtid.
| Personbøying
|
|
|
Parlare (å snakke)
|
| Person
|
Stamme
|
Ending
|
| Io
|
parl-
|
-assi
|
| Tu
|
-assi
|
| Lui/lei/Lei
|
-asse
|
| Noi
|
-assimo
|
| Voi
|
-aste
|
| Loro
|
-assero
|
Konjunktiv preteritum perfektum (pluskvamperfektum)
Konjunktiv pluskvamperfektum (trapassato prossimo) opptrer sjelden, hovedsakelig i enkelte leddsetninger for å uttrykke fortidig fremtid.
| Personbøying
|
|
|
Parlare (å snakke)
|
| Io
|
avessi
|
parlato
|
| Tu
|
avessi
|
| Lui/lei/Lei
|
avesse
|
| Noi
|
avessimo
|
| Voi
|
aveste
|
| Loro
|
avessero
|
Litteratur
- Veland, Reidar (2017): "Moderne italiensk grammatikk". Novus forlag, Oslo. ISBN 9788270998869
Autoritetsdata
