Irmtraud Elfriede Morgner (født 22. august1933 i Chemnitz i Sachsen, død 6. mai1990 i Berlin) var en tysk forfatter i DDR (Øst-Tyskland). Morgner er kjent for sine hverdagsskildringer av forholdene i DDR, og for sitt kvinneperspektiv i litteraturen. Hun ble sensurert av myndighetene, men forhold seg lojal til dem og deltok i samfunnets institusjoner. Morgner stilte seg skeptisk til Tysklands gjenforening.
Morgner var gift to ganger, først med Joachim Schreck, en senere redaktør ved Aufbau-Verlag som hun i 1967 fikk en sønn med, og fra 1972 til 1977 med forfatteren Paul Wiens. Sistnevnte var Inoffizieller Mitarbeiter (IM) i Stasi og leverte dem rapporter om Morgner inntil hun oppdaget dobbeltlivet hans og skilte seg fra ham.
Litterær karriere
Fra 1956 til 1958 arbeidet hun i redaksjonen til litteraturtidsskriftet Neue deutsche Literatur og levde senere av forfattervirksomheten.
Irmtraud Morgner (til venstre) i samtale med Christa Wolf under VII. Schriftstellerkongress, Berlin 1973
Morgner startet opp med fortellende verk holdt i en relativt konvensjonell sosialistisk-realistisk stil, som hun senere distanserte seg ifra. Da hun i 1965 utga samtidsromanen Rumba auf einen Herbst med hverdagsskildringer fra DDR ble hun sensurert. Mot disse tiltakene anvendte hun senere karakteristiske stilmidler for å kunne gi indirekte kritikk.[7]
Gjennombruddet blant publikum i DDR kom med Hochzeit in Konstantinopel (1968) der hun for første gang viser sin karakteristiske virtuose blanding av fantastisk litteratur og realistiske hverdagsskildringer sett fra et feministisk perspektiv. Disse virkemidlene videreutviklet hun i det som regnes som hovedverket, den uvanlig bredt anlagte romanen Leben und Abenteuer der Trobadora Beatriz nach Zeugnissen ihrer Spielfrau Laura (1974). Med denne og etterfølgeren Amanda. Ein Hexenroman (1983), fikk hun et stort publikum blant hovedsakelig kvinnelige lesere i DDR og Forbundsrepublikken.
Morgners bøker ble fra 1969 utgitt også i vesten, og vakte sent i 1970-årene også en viss begeistring i kvinnebevegelsen der. Hun ble stadig invitert til vesten for å lese fra bøkene sine, og i 1984 var hun i USA. Hun hadde et spaltet forhold til sosialismen i DDR. Hun øvet kritikk mot systemet, men kunne ikke helt løsrive seg fra det. Skriftene hennes ble sensurert, samtidig som hun satt i presidiet i DDRs forfatterforening og i 1977 mottok DDRs nasjonalpris i litteratur. Hun fulgte gjenforeningen med skepsis.[7]
I 1987 fikk Morgner en kreftdiagnose og ble i årene etter operert en rekke ganger. De to sistnevnte verkene var ment å inngå i den såkalte Salman-Trilogie med Laura (Amanda) Salman som gjennomgangsfigur, men Morgners arbeidskapasitet sank etter kreftdiagnosen og hun fullførte aldri det tredje verket. Fragmentene ble utgitt posthumt under navnet Das heroische Testament (1998).
Priser
1975: Heinrich-Mann-Preis der Akademie der Künste der DDR
.jpg)
