En interjeksjon (av latininterjicere – «kaste imellom»)[1] er i norsk språk en ordklasse. Ordklassen omfatter ord som normalt ikke kan kombineres med andre ord, som ikke har funksjon som et ledd i en setning, men som står istedenfor en setning, og som ikke kan bøyes. En interjeksjon er ofte et utrop som gir uttrykk for enten følelsesmessige eller fysiske reaksjoner.[2][3]
Interjeksjoner blir ofte fulgt av et utropstegn.[2][3]
