En interesseorganisasjon, eller interessegruppe, er en organisasjon eller forening som har som hovedmål å fremme de (økonomiske/politiske) interessene til sine medlemmer. Interesseorganisasjoner har en betydelig innflytelse i vestlige demokratier og kanaliserer sine medlemmers interesser til politikere og administrativ ledelse.
Målet om å ivareta egeninteresser kan føre til at intern demokratisk debatt innad i organisasjonen, formidling av balansert informasjon og engasjement blant medlemmene ofte kan være underordnet.[1] Når partier skal utforme politiske forslag er det vanlig at de inviterer interesseorganisasjoner som er berørt av forslaget å gi innspill. Før og under behandling av saker er interesseorganisasjoner invitert til å gi formelle høringssvar, eller de forsøker å påvirke uformelt (ofte kalt lobbyisme).
Et klassisk eksempel på interesseorganisasjoner i de nordiske landene er arbeidsgiverorganisasjoner. Fagorganisasjoner var i sin tidlige historie også folkebevegelser og politiske organisasjoner, men har blitt mer lik interesseorganisasjoner i de siste tiår. Blant de større interesseorganisasjonene i Norge kan nevnes fagforbund, næringsorganisasjoner, naturvern og andre hovedsammenslutninger som fungerer som «paraply» for klubber og lag av forskjellig slag. Mange driver lobbyvirksomhet rettet mot politikere og andre med makt og budsjetter.
Interesseorganisasjoner som blir oppfattet som rene propagandister for sin sak, gjerne på bekostning av samfunnets interesser betegnets gjerne som særinteresser eller særinteresseorganisasjon i politisk debatt. Det er nære forhold mellom interesseorganisasjoner og politiske partier. Mange ledere i sentrale interesseorganisasjoner er rekruttert fra den politiske arena, samtidig som organisasjonene også er rekrutteringsarenar for personer til politiske verv.[2]
Referanser
