Wigernæs vant 10 km i NM på ski, nordiske grener i 1960, 1961 og 1966, 5 km i 1964 og 1965 og var med på Romerikslagets vinnende stafettlag i 1965 og 1966. Hun var med på laget som tok sølv på stafetten i Ski-VM 1966, og deltok under vinter-OL for Norge i 1956 i Cortina d'Ampezzo med 27.-plass på 10 km og i 1964 i Innsbruck med 12.-plass på 10 km og 15.-plass på 5 km.
Wigernæs var en av forgrunnsfigurene under den første suksessrike perioden innen langrenn for damer i Norge. I 1965 og 1966 var hun både løper og trener på landslaget i langrenn for damer og fortsatte som trener frem til 1969, etter at hun la opp som aktiv i 1966. Hun var trener for damene som tok gull på stafetten i 1968 i Grenoble.
«Jentut’n»
Wigernæs regnes som opphavet til uttrykket «jentut’n», som er hemsedalsdialekt for «jentene». Ordet ble brukt av Wigernæs da hun omtalte lagvenninnene på stafettlaget i VM i 1966, og senere brukte hun det når hun omtalte landslagsjentene hun trente. «Jentut’n» var først klengenavnet på stafettlaget fra 1966, men senere har ordet blitt flittig brukt som «kjælenavn» på de norske stafettlagene for damer under internasjonale renn og mesterskap. [6]
I 1966 fremførte hun sangen Jentut'n våre, med tekst og melodi av Vidar Sandbeck, i et TV-program med svenske Lennart Hyland som programleder.[7] Opptredenen ble svært populær[7], og sangnummeret ble også utgitt på plate.
^Lote, Arve (3. desember 2023). «Ingrid Wigernæs er død». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 3. desember 2023.
^abVisearkivaren (1. mars 2011). «Jentut'n fra 1966». Visearkivaren. Besøkt 3. desember 2023. «Vidar Sandbeck skrev en sang som Ingrid Wigernæs sang til stor jubel på TV-show i Oslo med svenske Lennart Hyland som programleder. Refrenget er slik:»
