Infantil autisme (F84.0, barneautisme i ICD-10) er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, som er karakterisert av kvalitative forstyrrelser av gjensidig sosial interaksjon, kommunikasjon, og begrenset, stereotyp, repeterende atferd[1]
Diagnostikk
ICD 10
ICD 10 definerer følgende kriterier for diagnosen barneautisme:[1]
- Tilstedeværelsen av unormal eller svekket utvikling som er manifestert før fylte tre år (kognitiv, språk, motorisk, eller sosialt)
- Den karakteristiske typen unormal funksjon i alle de tre områdene av psykopatologi:
Historie
Før DSM-3, var eneste kategori for autisme-liknende lidelser diagnosen barne schizofreni.[2] Barneautsime ble først analysert av Leo Kanner i 1943; som hengte seg opp i sterotypisk atferd, som kropp vugging og håndflapping, hos barn. Det var først i år 1980, gjennom DSM-3, diagnosen infantil autisme (barneautisme) offesielt ble annerkjent som diagnose. Selv om diagnosen først ble innlemmet i DSM-3, så var begrepet autistisk brukt opp mot psykriatri (blant annet opp mot diagnosen barne schizofreni) allerede i DSM-I (utgitt i 1952)[3]
Klinisk bilde
Klinisk bilde 1
Omtrent halvparten av barn med infantil autisme utvikler et språk, men disse bruker ikke språket på en normal kommunikativ måte. Mangelen til å oppnå felles oppmerksomhet er et av de viktigste tegnene på autisme[4]. Barn med autisme som utvikler språk vil ofte bruke språk og setninger som er stereotypiske, gjentatte og med en privat mening. Barna kan vise ekkolali, som vil si at de gjentar det andre har sagt i stedet for å svare. Gjentagelsen kan midletid være forsinket, slik at ord og setninger som gjentas kan komme uventet og uprovosert fra barnet og virke helt løsrevet fra enhver sammenheng.
Klinisk Bilde 2
Barna skjelner først sent mellom foreldrene og fremmede, en evne som normalt utvikles i løpet av det første leveåret. Barn med autisme har problemer med å tolke andres mimikk, kroppsholdning og gestikulasjon. Når det blir eldre virker det uinteressert i å leke med andre barn. Det viser uttalt mangel på situasjonsforståelse og forstår ikke vanlige, sosiale spilleregler. I tillegg mangler de evnen til å intuitativt innrette seg etter en bestemt sosial situasjon. Dette betegnes som manglende evne til mentalisering, dvs. manglende evne til å forestille seg hva andre tenker og føler.
Barn med infantil autisme utvikler innsnevrede, gjentatte og stereotypiske adferdsmønstre og interesser. Barn med autisme vil typisk være interessert i deler eller detaljer ved lekene, for eksempel lukten eller konsistensen. Barnet virker ritualisert og vanebundet. Det kan være opptatt av tall eller remser og eksempelvis stereotypt gjenta alle menneskers navn og fødselsdato.
Behandling
Det overordnede målet for barn med infantil autisme er å fremme den kognitive utviklingen, å utvikle forståelse og bruk av språket, å fremme den sosiale utviklingen, samt å fremme den generelle innlæring. Tidlig og intensiv adferdsanalytisk behandling har vist seg å ha størst effekt[5]. Prognose vil avhengig av en rekke faktorer[6], men flere studier har vist at med tidlig og intensiv intervensjon er det mulig å hjelpe en andel av barna til å oppnå et normalt funksjonsnivå, og i beste fall ikke lenger score innen autismespekteret. Behandlingen må i stor grad tilpasses individuelt til det enkelte barns funksjonsnivå.
Pedagogisk må behandlingen tilpasses det enkelte barn. Et barn med autisme har behov for en fast, gjenkjennelig og forutsigbar struktur på hverdagen. Siden den verbale kommunikasjonen er ufullstendig kan man ofte med fordel benytte spesialpedagogiske programmer som ”tegn til tale” eller pliktogrammer, som er enkle bilder av situasjoner som barnet skal inngå i. De fleste barn med infantil autisme fungerer bedre visuelt enn språklig.
Referanser
Litteratur
- Thomsen, Per Hove & Skovgaard, Anne Mette. Børne og ungdomspsykiatri. En lærebok om børn og unges psykiske sygdomme. FADL 2004
