Ilex paraguariensis, yerba mate eller (i Brasil) erva-mate, er en art i kristtornfamilien og er hjemmehørende i den subtropiske delen av Sør-Amerika (nordøstre Argentina, øst i Paraguay og sør i Brasil).[1] Planten ble først klassifisert av den sveitsiske botanikeren Moses Bertoni som bosatte seg i Paraguay i 1895.
Planten er en busk eller et lite tre som kan bli opp til 15 meter høyt. De eviggrønnebladene er rundt 7–11 cm lange og 3–5.5 cm brede og har en sagtannet kant. Blomstene er små, grønnhvite med fire kronblader. Frukten er en rød stenfrukt med en diameter på 4–6 mm.[2]
Bruk
Yerba mate ble opprinnelig drukket av de innfødte indianerne i guaraní og quechua-stammene, som en te laget av bladene til planten. I våre dager brukes stadig mate i stor utstrekning i mange land i Sør-Amerika, naturlig nok spesielt i de områdene der planten vokser og tradisjonen er gammel. Friske eller tørkede blader benyttes på samme måten som te, bladene puttes i en spesiell kopp laget av et uthulet gresskar, og vann tilsettes (76 grader celsius). Om du tilsetter kokende vann kan yerba mate være dårlig for helsen. Så drikkes den bitre teen gjennom en bombilla, et spesielt sugerør[2]. Mate-drikking er et sosialt fenomen i disse landene, på samme måte som kaffedrikking er i Norge.
I 2008 var Brasil den største produsenten av mate i verden,[3] mens Uruguay er landet med flest forbrukere i forhold til landets innbyggere.
