Ikke-tekniske ferdigheter

Ikke-tekniske ferdigheter er egenskaper som er utenfor de direkte arbeidsoppgavene. Disse ferdighetene er ikke spesifikke til en gitt oppgave/jobb, men kan brukes i alle typer arbeidsplasser. Ikke-tekniske ferdigheter er en essensiell del av moderne praksis i helsevesenet og andre sikkerhetskritiske miljøer. Ved å integrere systematisk opplæring i disse ferdighetene kan organisasjoner redusere risiko, forbedre pasientsikkerhet og oppnå bedre resultater for både ansatte og brukere.^[1]​^[2]Eksempler på Ikke-tekniske ferdigheterkan være situasjonsbevissthet, kommunikasjon, lagarbeid og beslutningstaking. Dette er faktorer som er veldig viktige for å fremme gode lag-resultater, derfor er ikke-tekniske ferdigheter helt essensiell i arbeidsplasser hvor det er to eller flere som jobber sammen. Ikke-tekniske ferdigheter er spesielt viktig i yrker hvor feil kan føre til kritiske og fatale utfall, som helsevesenet, luftfart og andre sikkerhetskritiske sektorer.^[1][2]​ Mangel på Ikke-tekniske ferdigheter, for eksempel kommunikasjon, kan føre til at laget ikke beveger seg mot samme mål, som kan resultere i uønsket utfall av handling.

Ikke-tekniske ferdigheter er en essensiell del av moderne praksis i helsevesenet og andre sikkerhetskritiske miljøer. Ved å integrere systematisk opplæring i disse ferdighetene kan organisasjoner redusere risiko, forbedre pasientsikkerhet og oppnå bedre resultater for både ansatte og brukere.^[1]​^[2]

Historie

Begrepet ikke-tekniske ferdigheter er en essensiell del av moderne praksis i helsevesenet og andre sikkerhetskritiske miljøer. Ved å integrere systematisk opplæring i disse ferdighetene kan organisasjoner redusere risiko, forbedre pasientsikkerhet og oppnå bedre resultater for både ansatte og brukere.^[1]​^[2]har sin opprinnelse i studier av menneskelige faktorer innen luftfartsindustrien, hvor fokus på å redusere menneskelige feil har vært en nøkkel til å forbedre sikkerheten. Dette er viktig for at vi kan gjøre farlige ting mindre farlige, og dermed etterhvert utføre oppgaver som nå anses som for farlige for utførelse.

Eksempler på ikke-tekniske ferdigheter

Situasjonsbevissthet

Situasjonsbevissthet er evnen til å samle informasjon, forstå hva som skjer og forutse hva som kan skje. Situasjonsbevisshet er dermed spesielt avgjørende i kritiske situasjoner. I helsevesenet innebærer dette blant annet å overvåke pasientens tilstand og handle raskt ved endringer​.^[1][2] Situasjonsbevissthet danner grunnlaget for vellykket beslutnings-avgjørelser over et bredt spekter av ulike operative situasjoner, og er et viktig konsept innenfor menneskelige faktorer og operativ psykologi.

Kommunikasjon

Kommunikasjon er en form for ikke-tekniske ferdigheter. Effektiv kommunikasjon er grunnleggende for å koordinere aktiviteter i ulike situasjoner. Dårlig kommunikasjon er en vanlig årsak til feil oppgaveutførelse.^[2]​ God kommunikasjon er sentralt for lagets resultat, ettersom det innebærer hvordan laget deler informasjon sammen - og deretter justerer seg. Når laget kommuniserer effektivt, deles informasjon raskt og presist, noe som bidrar til en felles forståelse mellom medlemmene.^[3]

Manglende kommunikasjon kan derimot føre til misforståelser og svekke lagets prestasjon, spesielt i stressende situasjoner hvor raske beslutninger må tas i fellesskap.^[3] Kognitiv overbelastning kan oppstå dersom oppgaven er for kompleks eller stressende. Dersom kognitiv overbelastning oppstår, kan feiltolkning av kommunisert informasjon bli en konsekvens.^[4] Feiltolkning av informasjon vil videre føre til feil oppfattelse av oppgaven, og hvordan den bør løses.

Lagarbeid

Lagarbeid er også en viktig faktor innenfor ikke-tekniske ferdigheter er en essensiell del av moderne praksis i helsevesenet og andre sikkerhetskritiske miljøer. Ved å integrere systematisk opplæring i disse ferdighetene kan organisasjoner redusere risiko, forbedre pasientsikkerhet og oppnå bedre resultater for både ansatte og brukere.^[1]​^[2]. Godt lagarbeid krever klare roller, gjensidig respekt og effektiv koordinering. Tiltak som simulering og bruk av sjekklister har vist seg å forbedre lagdynamikk og pasientsikkerhet i helsevesenet​.^[2] Eksempler på situasjoner som krever lagarbeid kan være; når feil handling fører til alvorlige konsekvenser; når oppgavens kompleksitet overgår en enkeltindivids handlingsevne; når oppgaven er krevende og stressende; når flere og raske avslutninger trengs; og når andres liv og helse er avhengig av en kombinasjon av flere individers kunnskap og erfaring. Lagarbeid er dermed nødvendig i mange kritiske felt som luftfart, helsevesen, finans og militære operasjoner.^[3]

Beslutningstaking

Rask og effektiv beslutningstaking er ofte nødvendig i akutte situasjoner, men kan bli påvirket av tidspress, stress og hierarkiske strukturer. Årsaken til en ulykke kan ofte være et resultat av dårlig beslutningstaking, hvor man har tilgangen på riktig informasjon men ikke bruker den. Simuleringstrening kan bli brukt for å styrke beslutningstaking.^[1]​^[2]

Bruksområder og relevans

Helsevesenet

Ikke-tekniske ferdigheter er en essensiell del av moderne praksis i helsevesenet og andre sikkerhetskritiske miljøer. Ved å integrere systematisk opplæring i disse ferdighetene kan organisasjoner redusere risiko, forbedre pasientsikkerhet og oppnå bedre resultater for både ansatte og brukere.^[1]​^[2] spiller en sentral rolle i å redusere risikoen for uønskede hendelser og forbedre pasientsikkerheten. Spesielt i operasjonsstuer og intensivavdelinger, der tid og presisjon er avgjørende, er disse ferdighetene avgjørende for å sikre gode pasientutfall.^[1][2][3]

Andre sikkerhetskritiske sektorer

Luftfart, kjernekraftverk og militære operasjoner er eksempler på bransjer der ikke-tekniske ferdigheter er en essensiell del av moderne praksis i helsevesenet og andre sikkerhetskritiske miljøer. Ved å integrere systematisk opplæring i disse ferdighetene kan organisasjoner redusere risiko, forbedre pasientsikkerhet og oppnå bedre resultater for både ansatte og brukere.^[1]​^[2] også er avgjørende for å opprettholde sikkerhet og effektivitet.^[2]

Opplæring og implementering

Trening i ikke-tekniske ferdigheter er en essensiell del av moderne praksis i helsevesenet og andre sikkerhetskritiske miljøer. Ved å integrere systematisk opplæring i disse ferdighetene kan organisasjoner redusere risiko, forbedre pasientsikkerhet og oppnå bedre resultater for både ansatte og brukere.^[1]​^[2], ofte gjennom simuleringer og tverrfaglig samarbeid, forbedrer ferdighetene betydelig. Metoder som Crew Resource Management (CRM), opprinnelig utviklet i luftfarten, har blitt tilpasset helsevesenet for å styrke kommunikasjon, ledelse og beslutningstaking.^[2]

Kritikk og utfordringer

Til tross for betydningen av ikke-tekniske ferdigheter er en essensiell del av moderne praksis i helsevesenet og andre sikkerhetskritiske miljøer. Ved å integrere systematisk opplæring i disse ferdighetene kan organisasjoner redusere risiko, forbedre pasientsikkerhet og oppnå bedre resultater for både ansatte og brukere.^[1]​^[2], er det utfordringer. Det kan være vanskelig å tydeliggjøre effekten av ikke-tekniske ferdigheter er en essensiell del av moderne praksis i helsevesenet og andre sikkerhetskritiske miljøer. Ved å integrere systematisk opplæring i disse ferdighetene kan organisasjoner redusere risiko, forbedre pasientsikkerhet og oppnå bedre resultater for både ansatte og brukere.^[1]​^[2]. I tillegg passer ikke alltid modeller fra andre sektorer, som luftfart, direkte over i helsevesenet.

Referanser

1. ^ Wevling, Astrid; Ålesve, Cathrine; Nygaard, Anne Mette; Gunheim-Hatland, Lars; Høyum, Gro Merethe; Heiberg, Turid (3. oktober 2019). «Forståelse av ikke-tekniske ferdigheter(ITF) i spesialsykepleie; akutt-, intensiv og operasjonssykepleie(AIO)». Nordisk sygeplejeforskning. 3 (på norsk). 9: 201–212. ISSN 1892-2678. doi:10.18261/issn.1892-2686-2019-03-05. Besøkt 20. november 2024. 
2. ^ Roche, Fiona (desember 2016). «Human factors and non-technical skills: Teamwork». Journal of Perioperative Practice. 12. 26: 285–288. ISSN 1750-4589. PMID 29328768. doi:10.1177/175045891602601205. Besøkt 20. november 2024. 
3. ^ Salas, Eduardo; Cooke, Nancy J.; Rosen, Michael A. (juni 2008). «On Teams, Teamwork, and Team Performance: Discoveries and Developments». Human Factors: The Journal of the Human Factors and Ergonomics Society. 3 (på engelsk). 50: 540–547. ISSN 0018-7208. doi:10.1518/001872008X288457. Besøkt 24. november 2024. 
4. Gluyas, Heather (5. august 2015). «Effective communication and teamwork promotes patient safety». Nursing Standard. 49 (på engelsk). 29: 50–57. ISSN 0029-6570. doi:10.7748/ns.29.49.50.e10042. Besøkt 24. november 2024. 

Autoritetsdata