Ignalina kjernekraftverk (litauisk: Ignalinos atominė elektrinė) er et nedstengt kjernekraftverk med to RBMK-1500 i Visaginas, Litauen. Det er oppkalt etter den større og nærliggende byen Ignalina. Reaktor nr.1 ble stengt ned i 31. desember2004, som en følge av at Litauen ble medlem av EU; kraftverket er av tilsvarende type som Tsjernobyl kjernekraftverk med dets mangler på sikkerhetsmessige tilfredsstillende bygninger.[1] Den gjenværende reaktoren stod, per 2006, for om lag 70% av forsyningen av Litauens energibehov.[2] Reaktoren ble stengt ned 31. desember 2009,[3] men der foreligger planer om å bygge et nytt kjernekraftverk ved siden av Ignalina. Finanskrisen fra 2008 har imidlertid ført til en utsettelse av prosjektet som er estimert til flere milliarderdollar.[4]
Reaktorer
Ignalina kjernekraftverk, (kalt IAE i Litauen, Ignalinos Atomine Elektrine), består av to RBMK-1500, med vannkjølte nøytronmoderatorer av grafitt, kanaltype. Den sovjetbaserte reaktoren var opprinnelig den kraftigste reaktoren i verden, med en elektrisk kraftkapasitet på 1500 MW, men har nå blitt forbigått av andre kjernereaktorer. Etter tsjernobylulykken ble reaktorene nedgradert til 1360 MW. Disse reaktorene er av tilsvarende type som de som stod i Tsjernobyl kjernekraftverk, derav EUs insistering for å stenge de ned da Litauen ble medlem i EU.
Reaktor nr. 1 gikk på nett i 1983, og ble stengt ned i 31. desember 2004. Reaktor nr. 2 gikk på nett i 1987 og ble stengt ned 31. desember 2009. Reaktor nr. 2 gikk vanligvis av nett for årlig vedlikehold i 30 dager i august/september. Iflg. en pressemelding fra Ignalina kjernekraftverk, den 6. juni 2009 kl. 09:15 UTC+3, ble det automatiske systemet for nedstenging aktivert og reaktor nr. 2 ble stengt ned.[5] Ingen radioaktivitet ble sluppet ut. Kraftverkets ledelse bestemte at reaktoren skulle forbli nedstengt i 30 dager, for å gjennomføre det årlige vedlikeholdet i juni, i stedet for 29. august – 27. september som opprinnelig planlagt. Det preventive vedlikeholdet varte til 5. juli 2009.[5] Planer om å bygge en tredje og fjerde reaktor ved Ignalina ble aldri fullført, på grunn av motstanden mot kjernekraft etter tsjernobylulykken. Reaktor nr. 3 ble påbegynt, men ble senere revet igjen.
Historie
Kjernekraftverket
Forberedelser for byggingen av kraftverket startet i 1974, grunnarbeidene tok til fire år senere og 1986 stod reaktor nr. 2 ferdig. Opprinnelig var reaktor nr. 2 planlagt satt i drift i 1986, men den kommersielle driften ble utsatt et år på grunn av tsjernobylulykken. Konstruksjonen av reaktor nr. 3 ble utsatt, og i 1989 ble arbeidene med å demontere og rive reaktorene påbegynt. Byen Visaginas ble kunstig bygd for å imøtekomme kraftverkets arbeidere. Der var ingen landsby på dette stedet tidligere, noe som gjør den til en av de mest prominente «greenfield investment», en situasjon som oppstår når et stort kraftverk, by eller industrielt objekt blir bygd i et øde område uten eksisterende infrastruktur. Lokasjonen som ble valgt var rett ved siden av den største innsjøen i Litauen, Drūkšiai, for å sikre vann til kjøling av rørene. En del av denne innsjøen ligger i dag i Belarus. Noen miljøforkjempere er bekymret for at denne innsjøen er for liten for et så stort kraftverk, og hevder at den gjennomsnittlige temperaturen i vannet har steget med et par grader celsius, noe som kan ha en negativ påvirkning på innsjøens økosystem.[6]
Nedstenging
På grunn av sin inngang i EU, gikk Litauen i 1999 med på å stenge de eksisterende reaktorene ved kraftverket. Før nedstengingen av reaktor nr. 1, stod kraftverket for 80 % av Litauens elektrisitet. Stengingen av kraftverket ble møtt med stor motstand blant det litauiske folk. Kraftverket er en viktig inntektskilde for mange lokale innbyggere, og for å kompensere for dette, ble det startet et prosjekt for å øke turismen og starte andre mindre virksomheter. Andre var redde for at prisene på elektrisitet ville skyte i været, og at Litauen ville bli sittende igjen med gigantiske kostnader knyttet til nedstenging av kraftverket, og det radioaktive avfallet. Sammen med Frankrike er Litauen et av de landene som er avhengige av kjernekraft for å få tilgang til nok elektrisk kraft og EU har derfor gått med på å betale betydelig støtte i forbindelse med avviklingskostnader. EU har gått med på å betale 70 millionereuro frem mot 2009, samt 40 millioner euro til et internasjonalt fond for avvikling av de to reaktorene.[7]
En avstemning i 2008 foreslo å forlenge driften av reaktor nr 2, inntil et nytt kraftverk kunne stå ferdig til å erstatte dagens kraftverk; avstemningen fikk 1 155 192 stemmer for forslaget, men mislyktes på grunn av kravet om minimum 50 % valgdeltakelse.[8]PresidentValdas Adamkus motsatte seg tiltaket på grunn av at fortsatt drift av kraftverket ikke ville være forenlig med Litauens internasjonale forpliktelser.[9]
EU ønsker primært at medlemslandene blir mindre avhengige av russiskolje og gass, og støtter derfor bygging av nye kjernekraftverk.[10][11] Men, EU ser på Ignalina kjernekraftverks manglende sikkerhetsmessige tilfredsstillende bygninger som en stor risiko.[12]Europakommisjonen frykter at en ulykke ved enten Ingalina eller Kozloduy, i Bulgaria, vil føre til at det europeiske folk vender seg mot kjernekraftverk, slik som mange gjorde etter tsjernobylulykken i 1986.
Tekniske data
Ignalina kjernekraftverk har to nedstengte reaktorer, og ingen som er i drift:
Kruonis vannkraftverk i nærheten ble brukt som avlastningskraftverk ved nedetid på Ignalina.
Nytt kraftverk
På grunn av frykt for en fremtidig mangel på elektrisk kraft i regionen, ble der på 1990-tallet og på begynnelsen av 2000-tallet diskutert muligheten for å bygge et nytt kjernekraftverk på det samme området. Under et møte i Trakai den 27. februar2006, signerte statsministerene i Litauen, Latvia og Estland et kommuniké, hvor de inviterte statlig eide energiselskaper i sine respektive land til å investere og designe et nytt kjernekraftverk i Litauen.[15] Den 28. juni2007, vedtok Litauens parlament en lov om å bygge et nytt kjernekraftverk, den formelle starten på prosjektet.[16] Den 30. juli2008, ble kraftselskaper i Litauen, Estland, Latvia og Polen enige om å etablere Visaginas kjernekraftverk, som vil være ansvarlig for byggingen av det nye kjernekraftverket med en kapasitet på 3,000 – 3,200 MW.[17] Myndighetene i Litauen er fortsatt forpliktet til Visaginas prosjektet, og håper motta tilbud på bygging av det nye kraftverket mot slutten av 2009, eller i starten av 2010, med en ferdigstillelse av kraftverket i 2015 – 2018.[4] De fire landene forhandler nå om hvor stor del av kapasiteten hvert av landene skal ha. Men dette kan først avgjøres etter at reaktortype har blitt valg. Disse forhandlingene er ventet å være ferdig i 2010.[4]
^Joanne Linnerooth-Bayer, Ragnar Löfstedt, Gunnar Sjöstedt, International Institute for Applied Systems Analysis (2001). Transboundary risk management. Earthscan.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
