Hydroksyklorokin

«HCQ» omdirigeres hit. For flyplassen, se Halls Creek Airport.

Hydroksyklorokin (engelsk språk: Hydroxychloroquine (HCQ)), som blant annet selges kommersielt som Plaquenil[1] er en medisin brukt for å hindre og behandle malaria i områder der malaria fortsatt er sensitiv for klorokin.[2] Annen bruk inkluderer behandling av leddgikt (rheumatoid arthritis), lupus, Sjögrens syndrom og porphyria cutanea tarda (PCT).[2] Det tas i tablettform via munnen.[2] Klorokin og hydroksyklorokin er klinisk ekvivalente i malariasammenheng. [3]

Det ble i 2020 undersøkt som en eksperimentell behandling for covid-19.[4][5] Forskning publisert i mai 2020 viste at midlet kunne hjelpe mot COVID-19, denne artikkelen er senere trukket tilbake.[6]

Vanlige bieffekter inkluderer oppkast, hodepine, endring i syn og muskelsvakhet.[2] Alvorlige bieffekter kan være allergiske reaksjoner.[2] Selv om ikke all risiko kan fjernes, forblir middelet en behandling for revmatisme under graviditet.[7] Hydroksyklorokin tilhører antimalaria- og 4-aminoquinoline-medisinfamilien.[2]

Hydroksyklorokin ble godkjent for medisinsk bruk i USA i 1955.[2] Den er på World Health Organizations liste over essensielle medisiner, de sikreste og mest effektive medisinene som man trenger i et helsesystem.[8] I 2017 var det nummer 128 på listen over de mest brukte reseptbelagte medisinene i USA, med mer enn 5 millioner resepter. [9]

Medisinsk bruk

Hydroksyklorokin er brukt for å behandle systemisk lupus erythematosus, revmatiske lidelser som rheumatoid arthritis, porphyria cutanea tarda og q-feber og noen typer av malaria.[2] Det betraktes som førstelinje-behandling for systemisk lupus erythematosus.[10] Visse typer av malaria, resistente stammer og kompliserte tilfeller som krever forskjellige eller tilleggsmedisinering.[2]

Det er mye brukt til å behandle primært Sjögrens syndrom, men har ikke vist å være effektiv.[11] Hydroksyklorokin er mye brukt i behandlingen av Lyme borreliose-gikt. Den kan ha både en anti-spiroketer aktivitet og en betennelsesdempende aktivitet, lik behandling av revmatoid artritt.[12]

Bivirkninger

Medikamentetiketten anbefaler at hydroksyklorokin ikke bør foreskrives til personer med kjent overfølsomhet overfor 4-aminokinolin-forbindelser.[13] Det er en rekke andre kontraindikasjoner[14][15] og forsiktighet er nødvendig hvis pasienter har visse hjertesykdommer, diabetes eller psoriasis. Som forebyggende medisin mot malaria forekommer det sjelden andre bivirkninger enn magesmerter. [16]

Virkemåte

Hydroksyklorokin påvirker malariaprotozoene i erytrocyttfasen. [3] Stoffet tas opp i blodceller, lever, nyrer, milt, lunger og melaninholdig vev som hud og øyne. Det skilles ut via nyrene og har en halveringstid på 6-60 døgn. En antiviral effekt av hydroksyklorokin antas å være knyttet til økning av pH i endosomer og golgiapparatet i cellene. [17] Klorokin og hydroksyklorokin ser ut til å påvirke modning og transport av endosomer i cellekulturer, noe som kan hemme transporten av viruspartikler i cellene. Klorokin har vist effekt som antiviralt middel i cellestudier, mens det ikke har vist overbevisende effekt i dyreforsøk eller mot virus hos mennesker. [17]

Forskning

Covid-19

Se også: Koronaviruspandemien i 2019–2020, Koronavirus og Coronavirus Act 2020

Frem til 22. april 2020 er det begrensede holdepunkter for å støtte bruken av hydroksyklorokin mot koronavirus-sykdommen (covid-19).[18] Det pågår studier, men fordelene med behandlingen er uklare.[4][19] Selv om bruken ikke er godkjent av FDA for covid-19 er det fra 7. april 2020 lov å teste medisinen via en «Emergency Use Authorization» i USA.[20] Noen benytter den off-label for sykdommen.[21] Den 24. april 2020 med henvisning til risikoen for «alvorlige hjerterytmeproblemer», la FDA ut en advarsel mot å bruke stoffet mot covid-19 «utenfor sykehus eller kliniske studier».[22]

Opp til 8. april 2020 har det vært en randomisert kontrollert studie på 36 pasienter som fant at det var ingen forskjell med hydroksyklorokin (HCQ), noe som antyder at hvis HCQ har en effekt, er det høyest beskjedent.[23]

Publiseringsstatusen til en ikke-randomisert studie, som hevdet hydroksyklorokinfordeler for covid-19, er tvetydig.[24][25][26][27] På publikasjonssiden til International Journal of Antimicrobial Agents (IJAA) opplyses det at artikkelen var: Mottatt 16. mars 2020, akseptert 17. mars 2020, tilgjengelig på nett 20. mars 2020.[28]

Dette indikerer at artikkelen er fagfellevurdert og akseptert av tidsskriftet IJAA. Dog, det er ingen notis om redaksjonell bekymring på artikkelsiden i tidsskriftet[28]. 3. april 2020 ble imidlertid en offisiell uttalelse fra International Society of Antimicrobial Chemotherapy (ISAC) gitt.[29] ISAC produserer i samarbeid med forlaget Elsevier IJAA-tidsskriftet.[30] Denne uttalelsen begynner med teksten: ISAC deler bekymringene angående artikkelen ovenfor som nylig ble publisert i International Journal of Antimicrobial Agents (IJAA). ISAC-styret mener artikkelen ikke oppfyller samfunnets forventede standard, særlig knyttet til mangelen på bedre forklaring på inkluderingskriteriene og prioritering av pasienter for å sikre pasientsikkerhet.[29]

Den 13. april 2020, ble det i tillegg skrevet en uttalelse fra ISAC og Elsevier som inkluderte den følgende teksten:[31] For øyeblikket pågår ytterligere uavhengig fagfellevurdering for å undersøke om bekymringene for forskningsinnholdet i artikkelen stemmer. Gitt denne prosessen med etterpubliseringarbeidet fortsatt pågår, vil det være for tidlig å kommentere på dette tidspunktet. Studieforfatterne har blitt kontaktet og bedt om å ta opp innvendingene som har fremkommet.[31]

I april 2020 startet USA National Institutes of Health (NIH) et forsøk med medisinen.[32][33] 25. mars startet Oslo universitetssykehus en studie initiert av WHO, der effekten av Hydroksyklorokin og Ebola-middelet Remdesivir, blir testet på covid-19 pasienter. [34]

22. mai 2020 ble det publisert en artikkel i The Lancet som viste at av 14888 pasienter med covid-19 som fikk klorokin eller hydroksyklorokin, økte dødeligheten hos de som brukte medisinen i forhold til referansegruppen.[6] 27. mai valgte franske myndigheter å forby hydroksyklorokin som middel mot covid-19. [35][36] 4. juni ble det klart at senteret bak artikkelen i The Lancet ikke ville dele underlagsdataene sine, og artikkelen ble trukket tilbake. [37] Dagen før kom det en amerikansk, dobbeltblind studie av Hydroksyklorokin som viste at det ikke har noen forebyggende effekt mot covid-19.[38] 4. juni kom en britisk studie som konkluderte med at hydroksyklorokin ikke hadde noen helseeffekt på covid-19 pasienter, og stanset bruken av medisinen på britiske pasienter. [39]

Donald Trump og Hydroksyklorokin

19. mars 2020 uttrykte Donald Trump at han hadde stor tro på hydroksyklorokin som et middel mot covid-19. [40] Han sa også at legemiddelet var blitt raskt godkjent for bruk mot covid-19, noe som ble tilbakevist. Salget av midlet økte med 60 % sammenlignet med året før. [41] 18. mai fortalte Trump at han brukte hydroksyklorokin forebyggende mot covid-19, uten at noen studier hadde vist en forebyggende effekt. [42]

Referanser

  1. ^ «Plaquenil «sanofi-aventis» - Felleskatalogen». www.felleskatalogen.no. Felleskatalogen. 8. april 2020. Arkivert fra originalen 8. april 2020. Besøkt 8. april 2020. «Legemiddel underlagt rasjonering i forbindelse med COVID-19 … Varsel fra Legemiddelverket: Rasjonering av Plaquenil Type: Generelt Publisert første gang: 30.03.2020 Plaquenil er underlagt rasjonering fra apotek til pasient. Plaquenil og tilvarende kan kun leveres ut på blå resept. … 200 mg: Hver tablett inneh.: Hydroksyklorokinsulfat 200 mg tilsv. hydroksyklorokin 155 mg,» 
  2. ^ a b c d e f g h i «Hydroxychloroquine Sulfate Monograph for Professionals». The American Society of Health-System Pharmacists. 20. mars 2020. Arkivert fra originalen 20. mars 2020. Besøkt 20. mars 2020. 
  3. ^ a b «Legemiddelhåndboka». www.legemiddelhandboka.no. Besøkt 20. mai 2020. 
  4. ^ a b «A systematic review on the efficacy and safety of chloroquine for the treatment of COVID-19». Journal of Critical Care. mars 2020. PMID 32173110. doi:10.1016/j.jcrc.2020.03.005. 
  5. ^ Grady, Denise (1. april 2020). «Malaria Drug Helps Virus Patients Improve, in Small Study». The New York Times. Arkivert fra originalen 1. april 2020. Besøkt 1. april 2020. 
  6. ^ a b Mandeep R. Mehra; Sapan S Desai; Frank Ruschitzka; Amit N Patel (2020). «RETRACTED: Hydroxychloroquine or chloroquine with or without a macrolide for treatment of COVID-19: a multinational registry analysis». The Lancet. OCLC 8600229464. PMC 7255293 Åpent tilgjengelig. PMID 32450107. doi:10.1016/S0140-6736(20)31180-6. Wikidata Q95177432. 
  7. ^ «BSR and BHPR guideline on prescribing drugs in pregnancy and breastfeeding-Part I: standard and biologic disease modifying anti-rheumatic drugs and corticosteroids». Rheumatology. 55 (9): 1693–7. september 2016. PMID 26750124. doi:10.1093/rheumatology/kev404. 
  8. ^ World Health Organization model list of essential medicines: 21st list. Geneva: World Health Organization. 2019. WHO/MVP/EMP/IAU/2019.06. License: CC BY-NC-SA 3.0 IGO. 
  9. ^ «The Top 300 of 2020». ClinCalc. Besøkt 18. mars 2020. 
  10. ^ «Hydroxychloroquine in dermatology: New perspectives on an old drug». The Australasian Journal of Dermatology. oktober 2019. PMID 31612996. doi:10.1111/ajd.13168. 
  11. ^ «Is hydroxychloroquine effective in treating primary Sjogren's syndrome: a systematic review and meta-analysis». BMC Musculoskeletal Disorders. 18 (1): 186. mai 2017. PMC 5427554 Åpent tilgjengelig. PMID 28499370. doi:10.1186/s12891-017-1543-z. 
  12. ^ «Therapy for Lyme arthritis: strategies for the treatment of antibiotic-refractory arthritis». Arthritis and Rheumatism. 54 (10): 3079–86. oktober 2006. PMID 17009226. doi:10.1002/art.22131. 
  13. ^ «Plaquenil- hydroxychloroquine sulfate tablet». DailyMed. 3. januar 2020. Besøkt 20. mars 2020. 
  14. ^ «Plaquenil (hydroxychloroquine sulfate) dose, indications, adverse effects, interactions». pdr.net. Besøkt 19. mars 2020. 
  15. ^ «Drugs & Medications». webmd.com. Besøkt 19. mars 2020. 
  16. ^ «Plaquenil «sanofi-aventis» - Felleskatalogen». www.felleskatalogen.no. Besøkt 20. mai 2020. 
  17. ^ a b «Dokumentasjon for bruk av hydroksyklorokin ved COVID-19». www.relis.no (på norsk). Arkivert fra originalen 20. mai 2020. Besøkt 20. mai 2020. 
  18. ^ «Assessment of Evidence for COVID-19-Related Treatments: Updated 4/3/2020». ASHP. Arkivert fra originalen 14. april 2021. Besøkt 7. april 2020. 
  19. ^ «Covid-19: six million doses of hydroxychloroquine donated to US despite lack of evidence». BMJ. 368: m1166. Mars 2020. PMID 32205321. doi:10.1136/bmj.m1166. 
  20. ^ «Coronavirus Disease 2019 (COVID-19)». Centers for Disease Control and Prevention (på engelsk). 11. februar 2020. Besøkt 9. april 2020. 
  21. ^ «Treating COVID-19-Off-Label Drug Use, Compassionate Use, and Randomized Clinical Trials During Pandemics». JAMA. Mars 2020. PMID 32208486. doi:10.1001/jama.2020.4742. 
  22. ^ «FDA cautions against use of hydroxychloroquine or chloroquine for COVID-19 outside of the hospital setting or a clinical trial due to risk of heart rhythm problems». FDA. 24. april 2020. 
  23. ^ «Hydroxychloroquine | Johns Hopkins ABX Guide». www.hopkinsguides.com (på engelsk). Besøkt 24. april 2020. 
  24. ^ Gautret, Philippe; Lagier, Jean-Christophe; Parola, Philippe; Hoang, Van Thuan; Meddeb, Line; Mailhe, Morgane; Doudier, Barbara; Courjon, Johan; Giordanengo, Valérie; Vieira, Vera Esteves; Dupont, Hervé Tissot (20. mars 2020). «Hydroxychloroquine and azithromycin as a treatment of COVID-19: results of an open-label non-randomized clinical trial». International Journal of Antimicrobial Agents: 105949. PMC 7102549 Åpent tilgjengelig. PMID 32205204. doi:10.1016/j.ijantimicag.2020.105949. 
  25. ^ Marcus, Author Adam (6. april 2020). «Hydroxychloroquine-COVID-19 study did not meet publishing society’s “expected standard”». Retraction Watch (på engelsk). Besøkt 13. april 2020. 
  26. ^ eliesbik, Author (24. mars 2020). «Thoughts on the Gautret et al. paper about Hydroxychloroquine and Azithromycin treatment of COVID-19 infections». Science Integrity Digest (på engelsk). Besøkt 13. april 2020. 
  27. ^ Marcus, Author Adam (12. april 2020). «Elsevier investigating hydroxychloroquine-COVID-19 paper». Retraction Watch (på engelsk). Besøkt 13. april 2020. 
  28. ^ a b Gautret, Philippe; Lagier, Jean-Christophe; Parola, Philippe; Hoang, Van Thuan; Meddeb, Line; Mailhe, Morgane; Doudier, Barbara; Courjon, Johan; Giordanengo, Valérie; Vieira, Vera Esteves; Dupont, Hervé Tissot (20. mars 2020). «Hydroxychloroquine and azithromycin as a treatment of COVID-19: results of an open-label non-randomized clinical trial». International Journal of Antimicrobial Agents: 105949. doi:10.1016/j.ijantimicag.2020.105949. 
  29. ^ a b Media, M. T. C. «Statement on IJAA paper | International Society of Antimicrobial Chemotherapy». www.isac.world (på engelsk). Besøkt 13. april 2020. 
  30. ^ Media, M. T. C. «International Journal of Antimicrobial Agents | International Society of Antimicrobial Chemotherapy». www.isac.world (på engelsk). Besøkt 13. april 2020. 
  31. ^ a b Media, M. T. C. «Joint ISAC and Elsevier statement on Gautret et al. paper [PMID 32205204]». www.isac.world. Besøkt 13. april 2020. 
  32. ^ «NIH clinical trial of hydroxychloroquine, a potential therapy for COVID-19, begins» (pressemelding). 9. april 2020. 
  33. ^ «Outcomes Related to COVID-19 Treated With Hydroxychloroquine Among In-patients With Symptomatic Disease (ORCHID)». ClinicalTrials.gov. 3. april 2020. Besøkt 11. april 2020. 
  34. ^ «The Efficacy of Different Anti-viral Drugs in COVID 19 Infected Patients - Full Text View - ClinicalTrials.gov». clinicaltrials.gov (på engelsk). Besøkt 20. mai 2020. 
  35. ^ Braun, Elisa. «France bans use of hydroxychloroquine to cure coronavirus». POLITICO (på engelsk). Besøkt 27. mai 2020. 
  36. ^ «Décret n° 2020-630 du 26 mai 2020 modifiant le décret n° 2020-548 du 11 mai 2020 prescrivant les mesures générales nécessaires pour faire face à l'épidémie de covid-19 dans le cadre de l'état d'urgence sanitaire». 26. mai 2020. Besøkt 27. mai 2020. 
  37. ^ Piller, Charles; ServickJun. 4, Kelly; 2020; Pm, 5:30 (4. juni 2020). «Two elite medical journals retract coronavirus papers over data integrity questions». Science | AAAS (på engelsk). Besøkt 5. juni 2020. 
  38. ^ Boulware, David R.; Pullen, Matthew F.; Bangdiwala, Ananta S.; Pastick, Katelyn A.; Lofgren, Sarah M.; Okafor, Elizabeth C.; Skipper, Caleb P.; Nascene, Alanna A.; Nicol, Melanie R. (3. juni 2020). «A Randomized Trial of Hydroxychloroquine as Postexposure Prophylaxis for Covid-19». New England Journal of Medicine. 0. 0: null. ISSN 0028-4793. doi:10.1056/NEJMoa2016638. Besøkt 5. juni 2020. 
  39. ^ «No clinical benefit from use of hydroxychloroquine in hospitalised patients with COVID-19» (PDF) (pressemelding). RECOVERY. 4. juni 2020. «We have concluded that there is no beneficial effect of hydroxychloroquine in patients hospitalised with COVID-19. We have therefore decided to stop enrolling participants to the hydroxychloroquine arm of the RECOVERY trial with immediate effect. We are now releasing the preliminary results as they have important implications for patient care and public health.» 
  40. ^ Kvaale, Vegard Kristiansen (20. mars 2020). ««Trump-medisinen» skal testes i Norge». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 25. mai 2020. 
  41. ^ «Salg av malariamedisinen Hydroksyklorokin øker 60 prosent». Legemiddelindustrien. 12. mai 2020. Besøkt 25. mai 2020. 
  42. ^ «Donald Trump: – Jeg bruker hydroksyklorokin». www.vg.no. Besøkt 25. mai 2020. 

Eksterne lenker

Strategi Solo vs Squad di Free Fire: Cara Menang Mudah!