Hvithodeand

Hvithodeand
Nomenklatur
Oxyura leucocephala
(Scopoli, 1769)
Synonymi
Anas leucocephala
Populærnavn
hvithodeand
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenAndefugler
FamilieAndefamilien
UnderfamilieSkarvender
SlektOxyura
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EN — Sterkt truet

Økologi
Habitat: grunne innsjøer med mye vegetasjon
Utbredelse:

Hvithodeand (Oxyura leucocephala) er en monotypisk art i gruppen av skarvender (Oxyurinae) og inngår der som én av seks arter i slekten Oxyura. Arten er flekkvis utbredt i Eurasia og det nordligste Nord-Afrika.

Biologi

Oxyura leucocephala

Arten måler cirka 43–48 cm og hannen veier omkring 553–865 g, mens hunnen gjerne veier cirka 510–900 g. Vingespennet utgjør typisk cirka 62–70 cm.[2]

Hvithodeand har et eiendommelig nebb som har oppsvulmet base. Nebbet er blått i hekkedrakt. Hannen har et hvitt hode med svart isse, og hunnen har et mørkt hode med hvite striper. Stjerten er stiv og stikker opp på skrått. Arten lever i småvann og laguner med mye vegetasjon; vannet kan være ferskt eller brakt.[3][4]

Hvithodeand er en standfugl i Spania, Marokko, Algerie, Tunisia, Tyrkia, Aserbajdsjan, Iran og Afghanistan. Fugler som hekker i Russland, Armenia, Kasakhstan, Kirgisistan, Kina og Mongolia trekker til overvintringsområder på Balkan, Kypros, Midtøsten, Turkmenistan, Usbekistan og Pakistan. Arten er utdødd i Ungarn.

Arten er sjelden og i tilbakegang. I 2003 ble det antatt at det fantes 8 000–13 000 individer i verden. Tidlig i det 20. århundre var det trolig over 100 000 individer. Tilbakegangen skyldes at leveområdene er blitt ødelagt på grunn av drenering, oppfylling og forurensing. En stor trussel er genetisk forurensning fra stivhaleand, en nærstående amerikansk art som er forvillet i Europa.

Inndeling

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[5] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[6][7] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.

Treliste

Referanser

  1. ^ BirdLife International 2012. Oxyura leucocephala. In: IUCN 2013. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2013.2. Besøkt 14. april 2014.
  2. ^ Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2018). White-headed Duck (Oxyura leucocephala). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52935 on 19 May 2018).
  3. ^ H. Heinzel, R. Fitter og J. Parslow, norsk utgave H. Holgersen (1973). Fugleleksikon i farger: Europa – Nord-Afrika – Midt-Østen. Tiden. s. 66–67. ISBN 82-10-00760-2. 
  4. ^ L. Svensson og P.J. Grant (2011). V. Ree, red. Gyldendals store fugleguide: Europas og middelhavsområdets fugler i felt (4 utg.). Gyldendal. ISBN 9788205418820. 
  5. ^ Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).
  6. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  7. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker

Strategi Solo vs Squad di Free Fire: Cara Menang Mudah!