Hunn er bygdesenteret for bygda Skage i Overhalla kommune i Namdalen i Trøndelag.[1] Hunn ligger ved fylkesvei 17, 15 km øst for Namsos og 12 km vest for kommunesenteret Ranemsletta.[2] Hunn og Ranemsletta er de to bygdesentra i kommunen for hhv bygdene Skage og Ranem. Begge er kirkesteder med hhv Skage kirke og Ranem kirke. Hunn er det største tettstedet i kommunen med noe over 800 innbyggere.
Hunn skole og Skage kirke ligger på Hunn. Hunn skole er en 1-7-skole og den ene av tre barneskoler i kommunen.[3]Skage kirke ble bygd i 1903.
Historie
Arkeologisk rapport fra 1997 (T - 22319) viser stolper fra et langhus i bronsealder på Kjerkåkeren på gården Hunn Østre. Stolpene ble datert til ca 1.000 år før vår tidsrekning (f.Kr.) Det har mao vært busetting her i over 3.000 år. Flere andre dateringer av langhus tyder på sammenhengende busetting. Hunn og Høyknes i Namsos kommune er de eneste stedene hvor det er dokumentert langhus i bronsealderen i Namdalen. I tillegg viser pollenanalyser ved Brynhild Mørkved Vorren (UiT/Museet) korndyrking på Bergsmo i Grong i slutten av bronsealderen. Det er ikke klarlagt hvilken gård dette var, men kan ha vært Vie som var nærliggende og som har et usammensatt naturnavn.
Samme rapport tyder på at det var et norrønt hov på Hunnagården beliggende rett øst for kirka (Kjerkåkeren) og ev. også der kirkegården ligger. Rapporten viser en ringstruktur/innhegning som ligner på tilsvarende fra bl.a. Bredholm og Trælleborg (ringgrøfter) i Danmark, og som har blitt antatt å være kultsteder. Tilsvarende er også tilfelle her. Kultstedene var gjerne høvdingegårder.
Gerhard Schøning skrev i 1774 i boka Reise giennom en Deel af Norge (bind II s. 156) at Hunnagården "... som vistnok har, i fordum Dage, været en Gaard af stor Betydenhed." Det Schøning ikke visste var at gården Skage er halvparten av Hunnagården etter deling av denne rundt år 1500. Før det hadde det nok være flere og ev. mange delinger. De fleste eller alle gårder i bygda kan ha sitt opphav fra Hunnagården og ev. også andre.Gerhard Schøning antok at det var ca 50 gravhauger på Hunn. Da var ikke alle medtatt herunder et større gravfelt i sørdelen av Hunnamoen hvor vegen til Melen går. Her er det registrert 61 hauger. I tillegg var det flere som ble fjernet i nyere tid da ny veg til Melen ble anlagt. Dessuten var det registrert hauger i Hunnaåsen.
Kaptein (senere oberst) Henrich Chr. Sommerschield ved Det Overhaldske Compagnie på Skage gård utarbeidet et kart over Hunnaområdet som professor Gerhard Schøning fikk med seg da han besøkte daværende Overhalla i 1774. Kartet viser ca 50 gravhauger, flere bautasteiner og ferdselsveger. Fylkeskommunen konkluderte i 2020 med at tre større steiner som ble funnet på gården Lauvli på Hunn, er bautasteiner fra Hunnagården. Det tas sikte på å reise dem på nytt på Hunn gravfelt på Hunn Østre. Feltet ligger i nord i det tidligere skogsområdet Hunnamoen - øst for bebyggelsen på Hunn.
Det arbeides i 2024 med en ny presentasjon av Hunn gravfelt som i 1774 besto av ca 40 gravhauger nord i Hunnamoen på begge sider av daværende hulveg hvor nåværende fylkesveg går (FV 17). Det antas nå at det kan ha vært opp mot 200 gravhauger i hunnaområdet herunder medreknet Hunnaåsen og Hunnamoen.
De første kjente utgravingene av bl.a. båt-/skipshauger ble foretatt på slutten av 1700-tallet og er beskrevet i 1797 av daværende oberst Henrich C. Sommerschield som bodde på Skage gård og var leder av Det Overhaldske Compagnie. Han skriver ikke hvor mange hauger som ble utgravet. Største nåværende haug er Olamohaugen. Samfunnshuset Hunnasalen var bygd oppå den. Huset brant etter at tyskerne fyrte for hardt en vinterkveld i 1942.
Det mest kjente arkeologiske gravfunnet er sverdet fra Hunn, som antas å være fra folkevandringstida. Det befinner seg på Vitenskapsmuseet i Trondheim.
Hunn ligger ved en gammel ferdselsvei [4] langs Namsen på nordre side. Oldtidsvegene fra nordre og søndre side av Namsen møttes på Hunn pga overfart over Namsen. Vegen delte seg også på Hunn hvorav den ene gikk til grendene Sørgårdene og den andre til Nordgårdene. I tillegg er det rett øst for nåværende to hunnagårder en kavlveg over Tramyra/Hågsmyra og videre til Hågsgrenda ved Håi-/Høigårdene og Rygh/Ryggahøgda og videre østover derfra. Disse vegene møttes øst for Ryggahøgda og gikk videre til Haugum/Ranum hvor steinkirka Ranem fra 1100-tallet ligger. .
Haugene, bautasteinene og sverdet tyder også på at den opprinnelige hunnagården var sentral i tidligere tider. Hunn er blitt antatt å være et eldre høvdingesete. Rett vest for kirka og Skage gård ligger Vattan som var en del av varslingssystemet med vardebrenning i ufredstider.
Hunn skipreid skulle stille med en bemanna tjuesesser når kongen kalte ut leidangflåten. Slike skip ble bygd lokalt. Seinere ble det bygd jekter nede ved Namsen.
Tiendeburet var på Hunn Vestre. På Hunn Østre var det landhandel og bakeri. Begge gårder var skysstasjoner med gjestgiveri og poståpneri. Før det var både militær og sivil post på Skage gård, jf Det Overhaldske Compagnie.
Under 2.verdenskrig var det en større forlegning av soldater her. Stallen (kalt Brakka) ble revet for få år sia. Bygget ble i mange år brukt til skyteskivefabrikk av familien Skilleås. I tillegg ble Overhalla Sparebank, Skage Dampmeieri og Overhalla Aldersheim etablert på Hunn. Virksomhetene er nedlagt, men alle bygg står fortsatt. Skage industrifelt ligger like øst for tettstedet hvor Overhalla torvstrøfabrikk holdt til.
Tidligere tilhørte også sørsida av Namsen Hunn - og Sellæg skolekretser. Ungene måtte derfor krysse elva og tidvis bo på Hunn/Sellæg når elva ikke var farbar. Skolekretsene Aunet, Kvalstad og Hunn ble slått sammen i 1946. I 1956 ble det bygd ny skole på Hunn, og også Sellæg skolekrets ble overført til Hunn.[5] De første skolene på Hunn og Sellæg sto ferdige i 1897.[6][7]
Svein Eriksen og Ola Risnes som begge voks opp i bygdesenteret, ga i 2020 ut boka Barndom på Hunn i 50- og 60-tallet. I 2021 ga Solveig Grande Flaat og Ole Formo ut boka Skage- og Hunnområdet før og nå - Virksomheter og folk i grenda vår. Boka omhandler i hovedsak bygdesenteret samt noe mer. Tittelen sikter til gården Skage og ikke til bygda - derfor grend.
Namnehistorie
Hunn er et av de eldste gårdsnamna i Norge. Det var en namnediskusjon om stedet i perioden 2013-2015, som endte med at Klagenemnda for stednamnsaker vedtok at korrekt namn på kirke-/tettstedet er Hunn (ikke Skage sentrum), mens bygda heter Skage.[8][9] Nye vegskilt ble satt opp på Hunn den 6.2.2018 etter vedtak av Samferdselsdepartementet. Tilsvarende skjedde på kommunesenteret Ranemsletta som også var en del av samme sak. Begge steder hadde vært skiltet med feil namn. På Hunn sia ca 1970 og på Ranemsletta sia 1990-åra. Feilskiltinga var bakgrunn for kommunens vedtak om namneendringer for begge steder. Feilen ble rettet opp av Klagenemnda for begge steder.
Kirka og kirkesognet kalles Hunnar i Aslak Bolts jordebok. Kirka og sognets namn er fra daværende gård med samme namn. I dag skrives namnet Hunn. Det var/er gårder med samme namn i Fredrikstad (tidl. Borge kommune) og i Gjøvik (tidl. Vardal kommune). Dessuten er det mange gårder med en sammensetning med Hunn-. Namnet er antatt å bety jakt/fangst slik som hunt (jakt) på engelsk. Tilsvarende ord finnes både på tysk og hollandsk ved Hunte og Honte (kilde - Norsk stadnamnleksikon, Samlaget - Jørn Sandnes og Ola Stemshaug s. 227-228). Ordet kan være det eldste vi har for jakt/fangst. Det passer godt for viltrike Namdalen. Her betyr nok ordet fiskefangst i daværende fjord hvor Namsen nå renner. Namnet er antatt å komme fra ei sidearm hvor Myrelva renner, men det er ikke sikkert. Namnet kan ha sitt opphav fra daværende Namsenfjord som var rik på sel og fisk.
I 1507 hadde kirka skiftet namn til Skagi. Årsaken til namneskiftet var sannsynligvis at Hunnagården var blitt delt i to i tida mellom 1432-33 da jordeboka ble nedtegnet og året 1507. Før det har antakelig den opprinnelige hunnagården blitt delt flere ganger.
I 1507 var Skage gård (lokal uttale Skagga) etablert som prestegård/-bol eller Mensalgods i den katolske kirka. Namneskiftet av kirka skyldes antakelig den nære forbindelsen mellom prestegården Skagga og kirka. Gården var på 1700-tallet tilholdssted for Det Overhaldske Compagnie og kvartér for tre generasjoner av offisersfamilien Sommerschield.
Den andre halvdelen beholdt namnet Hunn og var krongods. Det tilsier at hunnagården før denne delinga var prestegård (Mensalgods) og eid av den lokale kirka og av krona dvs Kongen med en halvpart på hver. Delinga innebar at de to eierne fikk en gård hver.
Den nye gården Hunn ble delt i 1620 av daværende bruker til sine to sønner, mens gården fortsatt var krongods. Namna på disse gårdene er fortsatt Hunn Vestre og Hunn Østre - gnr 13 - bnr 1 og 2.
Bolts-jordebok viser at Hunnagården ikke var bispegods i 1432-33. Reformasjonen er derfor ikke forklaringen på at krona eide den andre gården etter delinga.
