Han hadde en stor innflytelse på utformingen av arbeidsretten og denne delen av grunnloven. Han anses å være «far» til arbeidsretten i Tyskland. Han var inspirert av idealene om verdighet og frihet til hvert enkelt menneske, og han var en humanist i den videste forstand av ordet.
Han sluttet seg til det sosialdemokratiske partiet SPD i 1914. Fra 1920 og fremover var han professor i arbeidsrett og rettssosiologi ved Universitetet i Frankfurt. I 1933 ble Sinzheimer, som var jøde, tvunget til å emigrere til Nederland. Han overlevde den andre verdenskrig med å gå i dekning. Et institutt ved Universitetet i Amsterdam, kalt «Hugo Sinzheimer Institute», er oppkalt etter ham.
