Howard Wright 1909 Biplan var et av de tidlige britiske eksperimentelle fly konstruert og bygget av Howard T Wright. Det ble vist på den første flystevnet på Olympia i mars 1909, og selv om bare ett ble bygget var den det tørste av en serie av fly bygget av Wright som var med på å gi ham et kort ry som en av Englands fremste flyprodusent i de tidlige årene av flyets historie
Utvikling og konstruksjon
Howard Wright var ingeniør og hadde tidligere arbeidet sammen med Hiram Maxim og bygget en rekke eksperimentelle helikopter-konstruksjoner sammen med Federico Capone. I desember 1908 ble han bedt om å bygge et fly, tilsvarende det moderne Voisinflyet, som var et skyvefly, en dobbeltdekker med et frontmontert høyderor og en bakmontert kasselignende sideror. Wrights fly skilte seg i noen detaljer fra Voisin's design, mest åpenbart, en dobbeltdekker med frontmontert høyderor og et understell som bestod av et enkelt hjul montert på et pyramideformet stag foran vingene, med ekstra hjul på hver vinge for balansestøtte og et halehjul. Dette arrangement lignet på rEPREP monoplan som hadde blitt vist sammen med Voisin fly på Paris Aero Salon i desember måned.
Skroget var et konisk skjelett lavet sveisede stålrør, pilotsete under vingenes forkant med motoren bak ham. Motoren var en 50 Hk Metallurgique som drev flyet. Dette var den nyeste oppfinnelse, et par kontra-roterende to bladete propeller drevet av et patentert 3:1 reduksjonsgi. Vingene bestod av spanter av furu montert på bjelker av ask. med Voisin-stil «sidegardiner» mellom endene av vingene. Balansekontrollen foregikk ved hjelp av fire små vinger montert på begge vingeers bakkant.,En funksjon som en ikke fant på Voisin fly. Den kledd-dekkede halen var montert på stålrør som også ble brukt i stagene mellom vingene. Disse var strømlinjeformede.[1]
Flight studier
Flyet ble ferdig i tide til å bli vist i 1909 på flyutstilling i London. Etter det ble det tatt til en «flystripe» bygget av av Noel Pemberton Billing på Fambridge i Essex. På turen dit ble det skadet da vognen kjørte mot en jernbanebro og igjen, feilmanøvrert ned i en grøft rundt flyplassen. Det fikk ytterligere skader da Wrights skur ble revet ned under en storm.
Flyet ble reparert i mai og prøveflyvninger begynte under tilsyn av William Oke Manning, som kanskje også har bidratt til flyets design. Under testing fikk motoren uforklarlig for stor hastighet propellen gikk i oppløsning sendte spektakulært fragmenter gjennom bølgeblikktaket på skuret og skadet halenroret. Reparasjoner ble fullført i juni, og Seaton Kerr begynte tester på bakken. Noen tilfredsstillende flyginger ble oppnådd, men bakken på Fambridge var for grov, og flyet ble tatt til Camber Sands der flyet ble fløyet med hell.
En innblikk i de betingelser som møtte de tidlig flygere får i et brev skrevet av Seaton-Karr om mangel på egnede flyfelt, sendt til redaktøren av Flight International, og som publiserte i spørsmålet 30. oktober 1909. «En ganske plan bane bane og overflaten bør ikke være verre enn en ganske grov fotballbane, og hele bakken bør være så flat som mulig, og med ingen grøfter eller hindringer som gjerder, o.l. Han ber deretter om at "absolutt privatliv bør være tilstede, for ingenting er verre enn masse folk som stiller dumme spørsmål, og stikker kjepper og parasoller gjennom flyet (på ingen måte en uvanlig hendelse, jeg forsikrer deg)».[2]
Referanser
Litteratur
- Ransome, S and R. Fairclough. English Electric Aircraft and their predecessors. London: Putnam, 1924.
Eksterne lenker
Autoritetsdata
