The bronze "Horned God" from Enkomi«Waterloo-hjelmen» (Waterloo Bridge Helmet) er en seremoniell keltiskbronsehjelm med horn fra ca. 150–50 f. Kr. Den ble funnet i elva Thames i London i 1868.
Hornhjelm er en hjelm med utsmykninger formet som et horn. Slike hjelmer er kjent fra noen av fortidens kulturer, og var et statussymbol eller hadde seremoniell betydning.
I Danmark fant man i 1942 to hornhjelmer i Viksø på Nord-Sjælland. De er fra bronsealderen, kanskje så tidlig som 800 f.Kr. Slike hjelmer er også kjent fra kelterne, der noen arkeologiske funn skriver seg fra omkring 100 f.kr. Dette gjelder «Waterloo-hjelmen» (Waterloo Bridge Helmet), en seremoniell keltisk hornhjelm av bronse fra ca. 150–50 f.Kr. Den ble funnet i elva Thames i London i 1868.
Det fins kunstgjenstander fra jernalderen, altså før vikingtiden, som viser avbildninger av slike hjelmer. Dette kjenner man blant annet fra England og på en relieffplate fra Gundestrupkjelen, en keltisk offerkjele i sølv fra 300 f.Kr. – 300 e. Kr. som ble funnet i Nord-Jylland i 1891. Bruken av hornhjelmer kan ha vært utbredt i Europa inn i høymiddelalderen og enda senere. Fra senmiddelalderen kjenner man en rekke forseggjorte hodeplagg, hvorav noen også har horn. Det gjelder blant annet stridshjelmer påsatt dekorative hjelmtegn.
Hornhjelmer som vikinghjelmer i populærkulturen
I populærkulturen blir koniske stridshjelmer med dyrehorn vanligvis forbundet med vikingtiden i Skandinavia. Moderne fremstillinger av vikinger må nok i høy grad ses på som et produkt av romantiske forestillinger fra 1800-tallet. Vikingene gikk høyst sannsynlig mye oftere med luer og andre hodeplagg enn hjelmer. Ofte får man høre at vikinghjelmer med horn er ren fantasi. Noen historikere utelukker imidlertid ikke at enkelte kan ha hatt hornhjelmer, selv om skikken ikke kan dokumenteres med funn eller kilder fra vikingtiden.
En forklaring på forestillingen om vikinghjelmer med horn knyttes til urframførelsen av Richard Wagners opera Nibelungens ring på 1870-tallet. Kostymesjefen til forestillingen, Carl Emil Doepler, skal ha hentet inspirasjon fra andre sceneoppsetninger med historiske motiver og fra germansk og annet kunsthåndverk i museer. I stykket utstyrte han de onde rollefigurene med hornhjelmer mens de gode heltene fikk hjelmer pyntet med vinger av fjær. Bilder fra oppsetningene skal siden ha blitt spredt vidt omkring, og kjeglehjelmer med kuhorn har siden 1800-tallet blitt et kraftfullt symbol for vikinger og vikingtid som er kjent i store deler av verden.
«Leiv Eriksson i Vinland». Fantasifull framstilling fra 1908 av viking med uhistorisk hornhjelm. Legg også merke til den frie tolkningen av vikingskipet i bakgrunnen.
