Historien om Tom Jones, et hittebarn, ofte omtalt bare som Tom Jones, er en komisk roman av den engelske skuespill- og romanforfatteren Henry Fielding. Den ble første gang utgitt den 28. februar 1749, og regnes for å være blant de første engelske prosaverkene som tilhørte sjangeren roman. Romanen er inndelt i 18 mindre bøker.
Hovedperson og formspråk
Romanens hovedperson Tom Jones er en tankeløs og impulsiv tenåring full av menneskelige svakheter. Fielding forteller historien om Tom i en stil som etteraper de store helteeposene som hans samtids lesere var svært fortrolige med, og dessuten stadig knytter an til blant annet Iliaden og Odysseen.[1]
Tilgjengelighet i Norge
Allerede i 1791 eksisterte en dansk oversettelse av romanen.[2] Den har imidlertid ikke (per 2024) blitt oversatt til norsk.
I 1974 sendte imidlertid NRK Radioteatret en hørespillversjon av romanen.[1]
Romanen som forelegg for andre verk
Allerede på slutten av 1700-tallet ble det skrevet en opera basert på denne romanen. Senere har det blitt laget flere musikalske verk og dramatiseringer av fortellingen.
Romanen har også vært utgangspunkt for både film- og TV-produksjoner. Særlig kjent er storfilmen Tom Jones fra 1963, med Albert Finney i hovedrollen og Susannah York og Hugh Griffith i andre sentrale roller.
Bildegalleri
Kartet viser reiseruten til Tom Jones (og Sophia Western), fra Paradise Hall i Somerset til London.
Foto: Eymery
Bokillustrasjon påført tittelen Tom Jones Molly Seagrim and Square
Foto: Tartu kunstmuseum
Sangeren og skuespilleren Jay Laurier medvirket i stumfilmen Tom Jones i 1907.
Referanser
^ab«TV RADIO : Uken 4.-10. mars». Helgeland Arbeiderblad. Vefsn. 1. mars 1974. s. 10. «RADIOTEATRET: Tom Jones. Radio kl. 19.30 [---] Ved å bruke en svak, vilter og høyst menneskelig ten-åring som helt, ville Fielding blant annet drive gjøn med de store helte-epos, og både i tekst og stil viser han stadig til Homers Iliaden og Oddysseen. I Radioteatrets dramatisering har man brukt markedsteatret som ramme - et velkjent fenomen på Fieldings tid, "oppsøkende teater" er egentlig ikke noe nytt. På grunnlag av Vidalie og Ricauds dramatisering og originalverket, romanen, har så Hans Heibergskapt den versjonen Radioteatret nå sender.»
