| High Wall |
|---|
| orig. High Wall |
|---|
| Generell informasjon |
| Filmtype | Langfilm |
|---|
| Sjanger | Film noir
Kriminalfilm
Dramafilm |
|---|
| Utgivelsesår | 1948 |
|---|
| Prod.land | USA |
|---|
| Lengde | 1 t. 39 min. |
|---|
| Språk | Engelsk |
|---|
| Aldersgrense | 16 (Norge) |
|---|
| Bak kamera |
| Regi | Curtis Bernhardt |
|---|
| Produsent | Robert Lord |
|---|
| Manusforfatter | Sydney Boehm
Lester Cole |
|---|
| Basert på | Alan R. Clarks roman High Wall
og
Bradbury Footes skuespill med samme navn |
|---|
| Musikk | Bronislau Kaper |
|---|
| Sjeffotograf | Paul C. Vogel |
|---|
| Klipp | Conrad A. Nervig |
|---|
| Foran kamera |
| Medvirkende | Robert Taylor
Audrey Totter
Herbert Marshall |
|---|
| Annen informasjon |
| Filmformat | Sort-hvitt |
|---|
| Prod.selskap | Metro-Goldwyn-Mayer Corp. |
|---|
| Distributør | Loew's Inc. |
|---|
| Premiere | 25. desember 1947
(New York City) |
|---|
| Eksterne lenker |
| IMDb |
High Wall er en amerikansk film noir fra 1947 regissert av Curtis Bernhardt. Manuset ble skrevet av Sydney Boehm og Lester Cole. Det var basert på Alan R. Clarks roman High Wall, som utkom i 1936, og Bradbury Footes skuespill med samme navn. De viktigste rollene blir spilt av Robert Taylor, Audrey Totter og Herbert Marshall.[1]
Filmen ble sluppet for visning i USA i februar 1948.[1]
Handling
Steven Kenet kommer over sin utro kone Helen i leiligheten til hennes sjef, Willard I. Whitcombe. Hun blir kvalt til døde. Kenet prøver å begå selvmord ved å kjøre bilen ut i elven, selv om han har en seks år gammel sønn. Kenet overlever, men blir sendt til fylkets psykiatriske sykehus for evaluering om han er tilregnelig nok til å bli siktet for drap eller ikke. Han har ingen erindring om hva som skjedde, sannsynligvis på grunn av en hjerneskade fra krigen.
Dr. Ann Lorrison interesserer seg for saken og for ham. En operasjon kan kurere Kenets hjerneskade, men han nekter å gi sitt samtykke til det. Kennet foretrekker et liv i et sinnssykeasyl fremfor en sannsynlig drapsdom. Når Lorrison meddeler ham at sønnen vil bli sendt til et barnehjem, fordi farmoren døde, forandrer han mening (Lorrison har selv fått midlertidig omsorgsrett for barnet).
Henry Cronner, vaktmester i leilighetsbygningen, forsøker å presse Whitcombe for penger. Etter å ha blitt avvist, drar Cronner for å se Kenet. Cronner antyder at han kan redde ham, men holder tilbake detaljer fram til Kenet kan betale ham. Whitcombe sørger imidlertid for at Cronner faller ned til sin sikre død i bunnen av bygningens heissjakt.
Lorrison gir Kenet en dose med sannhetsserum for å hjelpe ham med å huske hva som skjedde. Han erindrer at han mistet bevisstheten akkurat idet hendene hans holdt tak rundt Helenas hals. Når Kenet senere gjenvinner den, finner han hennes døde kropp. Kenet rømmer fra sykehuset, tar med seg en motvillig Lorrison og bryter seg inn i Whitcombes leilighet. Han gjenskaper gjerningsstedet, i håp om å friske opp hukommelsen, for deretter å vende tilbake til sykehuset innen han blir meldt savnet.
Whitcombe besøker ham der, og ved å tilstå de to drapene provoserer han Kenet, slik han hadde håpet. Whitcombe blir angrepet av Kenet og får sistnevnte til å framstå som en mordlysten galning. I desperasjon rømmer Kenet fra sykehuset igjen. Lorrison finner Kenet utenfor Whitcombes leilighetsbygning. Kennet overmanner Whitcombe. Injisert med sannhetsserum erindrer Whitcombe hvordan han hadde forsøkt å skille lag med Helen Kenet etter å ha funnet hennes mann bevisstløs i sin leilighet. Hun truet imidlertid med å forårsake en skandale og ødelegge enhver mulighet for ham til å bli partner i firmaet som han var ansatt hos.
I varetekt blir Whitcombe fortalt at alt han sa under sannhetsserumet ikke kan brukes mot ham. Han lover å skaffe seg advokat og bli frikjent. Kenet er i mellomtiden fri til å gå.
Referanser
- ^ a b c «High Wall». AFI Catalog of Feature Films. American Film Institute. Besøkt 27. april 2020.
Eksterne lenker
