| Henry Bell
|
|
|
| Nr. 20
|
| Posisjon: Halfback
|
| Informasjon
|
| Født: 1936
|
|
|
|
|
|
|
| Høyde: 1,78 meter
|
Vekt: 95 kg
|
| Karriereinformasjon
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| Laghistorie
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| Karrierestatistikk
|
| Kamper
|
10
|
| Forsøk på løp
|
43
|
| Yards på løp
|
238
|
| Spillerstatistikk på PFR
|
|
|
|
|
Henry Bell er en tidligere halfback i amerikansk fotball som spilte én sesong i American Football League (AFL) for Denver Broncos. Han gikk ikke på college og spilte for flere militærlag i Hawaii og Kansas før hans ene år i profesjonell amerikansk fotball. Han spilte for Broncos i lagets første sesong og var en av lagets hovedbacks, og hadde 238 yards på løp over ti kamper.
Tidlig liv og militærtjeneste
Ifølge Pro Football Archives var Bell født i 1937 i Georgia, mens han ifølge en artikkel i The Manhattan Mercury er født på Hawaii.[1][2] Ifølge flere moderne kilder gikk han på Valdosta High School, men The Mercury skrev at han gikk på Boy's High School i Brooklyn i New York.[1][2][3] I et intervju i 2018 sa han at han hadde blitt tilbudt et idrettsstipend fra Kansas State University, men at han ikke kunne dra nytte av det.[4] Bell startet militærtjenesten i United States Army i 1955 og spilte amerikansk fotball og drev friidrett for flere militærlag.[1][4]
Da Bell var en del av 25th Infantry Division i Hawaii vant Bell divisjonstittel i friidrett i 1956 da han løp 100 yards på 9,8 og 220 yards på 21,9 sekunder.[1] I amerikansk fotball ble han utnevnt en Hawaii Army All-Star i alle de tre årene han spilte for laget (1955–1957) på begge sider av ballen.[1] På angrep scoret halfbacken 16 touchdowns i 1956 og ble utvalgt til Hawaii Pros, et lag som spilte mot College All-Stars i Hula Bowl.[1] Han var en av kun to personer i militæret som ble inkludert på laget.[1]
Etter å ha spilt for 25th Infantry Division spilte Bell med Funston Red Raiders fra Fort Riley i Kansas, og ble utnevnt All-Army i 1959 etter over 1 000 yards på løp og 13 touchdowns på åtte kamper.[1][4] Han var kjent for sin evne til å legge ut på lange løp, og ni av hans scoringer var på over 20 yards.[1] The Manhattan Mercury beskrev Bell som en kjapp spiller med evne for harde taklinger og sa at om han «løper med ballen eller lager støy for å forvirre motstanderen er han en farlig mann om han blir ignorert på banen.»[1]
Profesjonell karriere
Bell ble signert av Denver Broncos i den nylig opprettede ligaen American Football League (AFL) i juli 1960.[5] Han mintes senere hvordan han opplevde å bli signert: «En kar kom til huset mitt{{Snd}jeg bodde i Redondo Beach – og sa 'De skal starte en ny fotballiga. Vil du spille?' Jeg svarte, 'Ja!' Navnet hans var Dean Griffing.»[4] Til tross for at han aldri hadde spilt i college ble Bell inkluldert i Broncos spillerstall; han var en av kun seks spillere i AFL eller National Football League (NFL) den sesongen som ikke hadde spilt i college.[6][7] Han var også en av åtte fargede spillere i Broncos’ spillerstall den første sesongen.[8] Da han i 2018 ble spurt om hvor organisert ligaen var svarte han, «Der var ingen [organisasjon]. Det var, 'Der er en fotballkamp. Samle dere og gå ut der og spill.' Det var gode penger! Quarterbacken var [Frank] Tripucka, og jeg mener vi hadde et solid lag.»[4]
Bell var en av lagets hovedbacks sammen med Dave Rolle.[9] Broncos spilte 14 kamper og gikk 4–9–1, hvor Bell spilte i ti av kampene og stilte til start i fem; han var nummer to på laget med 43 løp for 238 yards (5,5 i snitt) og hadde også lagets lengste løp i sesongen (ligaens femte lengste) med et løp på 68 yards.[3][10] Etter å ha pådratt seg en skade i foten i en kamp mot Los Angeles Chargers endte Bell opp med å bli kuttet rundt 1. desember.[10] Han spilte ikke amerikansk fotball på profesjonelt nivå igjen etter Broncos.[2]
Referanser
