Helga Stene var datter av misjonspresten John Stene og lærer Helga Thomine Stene. I 1905 flyttet Helga Stene sammen med familien til Stavanger. Der bodde hun til 1920 og tok middelskolen ved Kongsgård skole i Stavanger.[3] Stene tok examen artium ved Trondheim katedralskole i 1923, og studerte deretter ved Universitetet i Oslo. I 1932 tok hun språklig-historisk embetseksamen. Hun vikarierte ved Ålesund offentlige høiere almenskole i årene 1932 til 1933 før hun ble dosent i norsk språk og litteratur ved universitetet i Berlin. Etter to år i Tyskland arbeidet hun et par år som universitetslektor i Sverige.
Da hun returnerte til Norge var hun i 30 år i arbeid ved høyskoler i Oslo, fra 1937 til 1966. Hun jobbet som lektor, inspektør og midlertidig rektor. Under krigen var hun engasjert i arbeidet for å hindre tyskernes nazifisering av skolen. Årene 1944 til 1945 tilbrakte hun som flyktning i Sverige, og jobbet for norske myndigheter i Stockholm. Fra 1966 til 1974 var hun inspektør ved Pedagogisk seminar i Oslo.
Stene er spesielt kjent for sitt engasjement for likestilling innen utdanningsvesenet. I 1956 presenterte hun materiale om kjønnsdiskriminering i lærebøkene, og fra 1972 var hun engasjert av Grunnskolerådet for å granske lærebøker fra likestillings- og kjønnsrollesynspunkt.
Hun var også aktiv i kvinnebevegelsen, og ble æresmedlem både i Norske Kvinners Nasjonalråd og i Internasjonal Kvinneliga for fred og frihet. I perioden fra 1938 til 1945 var hun formann i Oslo krets av Kvinnelige Akademikeres landsforbund.
Bibliografi
Lånord i Thomas Saga Erkibyskups, med en undersøkelse av de kristelige betydnings- og oversettelseslån i samme saga, hovedoppgave, Universitetet i Oslo (1932)
Women's Political Activities in an occupied country – Norway 1940–43 (1946)
Norske kvinner i hjemmefronten. Et lite kapitel av vår egen tids historie, Stockholm (1959)
Priser
1934 Kongens gullmedalje for en språklig avhandling om lånord
