Hedvig Charlotta Nordenflycht ble født i Stockholm, datter av Anders Nordbohm (adlet Nordenflycht) og Kristina Rosin. Hun vokste opp som den yngste av fem søsken i en velberget embetsmannsfamilie. Allerede som barn viste hun stor interesse for studier og lesning, og motvilje mot datidens typiske kvinneaktiviteter som håndarbeide.[5][6]
Nordenflycht ble overtalt av sin døende far til å forlove seg med mekanikeren Johan Tideman. Han døde tre år senere i 1737.[6] Senere innledet hun et forhold til predikanten Jacob Fabricius, som også var hennes privatlærer i fransk. De to ble gift våren 1741. Da Fabricius døde desember samme ble Nordenflycht knust av sorg. Men det ledet til utgivelsen av diktsamlingen Den Sörgande Turtur-Dufwan i 1743.[7]
Forfatterskap
Omslaget til boken Den Sörgande Turtur-Dufwan fra 1743.
Nordenflycht representerte på flere måter noe nytt og unikt i svensk litteratur. For det første var hun selvlært, for det andre skrev hun personlig og følelsesstyrt, og for det tredje var hun blant de første kvinnene som kunne livnære seg av sin egen diktning.[8]
Nordenflycht opplevde stor berømmelse etter debuten, og i årene 1744–1750 utkom Qwinligit Tankespel. I 1752 fikk hun innvilget dikterlønn.
Et av Nordenflychts mest kjente verk er diktet Fruentimrets försvar fra 1761 der hun etter et langt og indignert forord går til angrep på Rousseau og hans oppfatning om at kvinner bør holde seg unna kunsten.[10]
Bibliografi (utvalg)
1743 : Den sörjande Turturduvan
1744 : Qwinligit Tankespel, av en herdinna i Norden i fire bind 1744-1750
1744 : Fruentimbers Plikt att upöfwa deras Wett
1752 : Våra Försök sammen med andre medlemmer av Tankebyggarorden
