Heartlandmusikken er ganske enkel og rett fram: instrumenteringen er tradisjonell, med gitar, slagverk, bassgitar og keyboard, ikke sjelden med munnspill. Sangtekstene omhandler ofte hverdagslivet til hvite, arbeidsløse blue collar workers[1] og tematiserer dette samfunnsjiktets problemer på en slik måte at sjangeren må sies å overskride grensene for ren underholdningsmusikk.[2] Springsteen utviklet den klareste politiske relevansen på tittelsporet til albumet Born in the U.S.A.[3][4]
Mange av heartland-musikerne engasjerte seg i konkrete prosjekter som tok sikte på å lindre sosial nød og hjelpe oppsagte arbeidere, stort sett i form av bidrag og konserter motivert av en humanitær og karitativ innstilling, og uten å ta klare politiske standpunkt. Som resultat tok begge kandidatene til presidentvalget i 1984, republikaneren Ronald Reagan og demokraten Walter Mondale, Bruce Springsteen til inntekt for sine respektive politiske ståsteder.[5]
Heartland-musikken mest kommersielt framgangsrike år var på midten av 1980-tallet. Springsteens hadde sine største salgssuksesser mellom 1984 og 1987 – bortsett fra Hungry Heart (1980).[6] Også for Mellencamp, Petty og Seger lå de kommersielt mest framgangsrike årene i Heartland-rockens gullår.[7]
^se Joel Whitburn: Top Pop Singles 1995–1993. Monomonee Falls, Wisconsin: Record Research Inc., 1994, s. 563; og Frank Laufenberg, Ingrid Hake: Rock- und Poplexikon. Bind. 2. Düsseldorf / Wien: Econ Verlag, 1994, s. 1426
^ref Joel Whitburn: Top Pop Singles 1995–1993. Monomonee Falls, Wisconsin: Record Research Inc., 1994, se om Mellencamp s. 399, om Petty s. 459f, om Seger s. 532f
Litteratur
Robin Denselow: The Beat Goes on. Popmusik und Politik. Geschichte einer Hoffnung. Tysk oversetting av Hubert Mania. Reinbek bei Hamburg: Rowohlt Verlag, 1991
