Han ble født på Marienlyst i daværende Sannidal herred som sønn av Alf Johnsen fra Søndeled og Elise Jakobsdatter fra Stråholmen. Han hadde en eldre søster og flere yngre søsken. Familien flyttet etter hvert inn til Kragerø. Faren var gårdbruker på Marienlyst, skipsbyggmester og senere besiktelsesmann i Det Norske Veritas.[3][4][5]
Hartvig Johnsen tok artium ved Otto Anderssens skole i Kristiania i 1886, arbeidet i tre år som fullmektig ved Bamble sorenskriverembede i Kragerø, og tok juridisk embedseksamen i 1893. Han fikk bevilling som underettssakfører i 1893 og som overrettssakfører i 1894, og åpnet straks sin egen sakfører- og inkassoforretning i Kragerø. I 1899 ble han fast beskikket som offentlig forsvarer ved Kragerø forhørsrett og meddomsrett (byrett og herredsrett).[2][6] Han var i mange år kommunens sakfører, og ble flere ganger konstituert som politimester.[7]
Han var medlem av Kragerø bystyre fra 1903 til 1921 og byens ordfører i 1911, 1912, 1913 og 1920, valgt for Avholdspartiet.[2][6][7] Han sørget for tomteløsningen for Kragerø sykehus på Marienlyst, og ble formann i sykehusstyret, og engasjerte seg mye i byens forskjønnelse og regulering.[7] Han var også medlem av direksjonen og ordfører i forstanderskapet i Kragerø sparebank. Ved stortingsvalget i 1915 ble han valgt til stortingsmann for Kragerø som Avholdspartiets kandidat. Det året ble 62 totalavholdsmenn og enda flere sympatisører valgt inn på Stortinget, men Hartvig Johnsen var den eneste som ble valgt uten å samarbeide med et annet parti.[8] I motsetning til mange andre organiserte avholdsfolk hadde Hartvig Johnsen høyresympatier.[9][10] Han satt på Stortinget som uavhengig representant. Han satt i Stortingets næringskomité,[2][6] og det var mye hans fortjeneste at Stortinget vedtok å bygge Kragerøbanen som et sidespor til Sørlandsbanen.[7]
Han giftet seg i 1891 med Louise Charlotte Jahnsen fra Kragerø. De fikk tre barn.[6]
Referanser
^Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 380[Hentet fra Wikidata]
