Hun ble født i Litchfield men vokste hovedsakelig opp i Hartford i samme delstat, der hennes far Lyman Beecher (1775-1863) var kalvinistisk prest og en av de ledende i bevegelsen for avskaffelsen av negerslaveriet. Broren Henry Ward Beecher ble en fremstående predikant.
Lærer, journalist, abolisjonist
Hun giftet seg i 1836 med Calvin Ellis Stowe og fikk syv barn. Hun arbeidet i flere år som lærer i en skole som en av hennes søstre hadde opprettet, før hun som skjønnlitterær medarbeider i en lokalavis fikk sitt gjennombrudd i 1852 med romanen Uncle Tom's Cabin or, Life Among the Lowly (Onkel Toms hytte), opprinnelig publisert som føljetong i en abolisjonistisk avis.
Forfatter
Stowe skrev romanen Onkel Toms hytte som et svar på Fugitive Slave Act, som var blitt vedtatt i 1850 og som straffet dem som hjalp rømte slaver og reduserte rettighetene både for rømte og frigitte svarte.[trenger referanse] Boken ble hovedsakelig skrevet i Brunswick der hennes mann, Calvin Stowe, underviste ved sitt alma mater, Bowdoin College.
Stowe fikk inspirasjon til å skrive romanen fra Josiah Hensonsselvbiografi.[trenger referanse] Josiah Henson var en svart mann som levde og arbeidet på en 14,8 km² stor tobakkplantasje i North Bethesda, Maryland, eid av Isaac Riley. Henson rømte fra slaveriet i 1830 ved å flykte til Øvre Canada (nå Ontario) og ble værende der for å hjelpe andre rømte slaver med å komme seg dit og bli selvforsørgende. Der skrev han også sine memoarer.
Harriet Beecher Stowe, 1855
Stowe sa senere at Hensons memoarer inspirerte henne til Onkel Toms hytte.[trenger referanse] Da Stowes bok fikk oppmerksomhet, ga Henson på nytt ut sin bok med tittelen The Memoirs of Uncle Tom og reiste mye rundt i Europa og Amerika. Stowes roman «lånte ut» navnet til Hensons hus – Onkel Toms hytte, en historisk plass nær Dresden i Ontario – som siden 1940 har vært museum. Den faktiske hytten som Henson bodde i som slave finnes fremdeles i Montgomery County i Maryland.
Også i 1852 utkom A key to Uncle Tom's Cabin (Nøkkelen til Onkel Toms hytte, 1853), der hun, etter at det var stilt spørsmål om romanen, ville dokumentere at den bygde på virkelige begivenheter. Den ble fulgt i 1856 av Dred, a tale of the dismal swamp.
I 1870 utkom Lady Byron vindicated: a history of the Byron controversy from its beginning in 1816 to the present time der Beecher Stowe beskyldte Lord Byron for incest.[24]
Hun var en tidlig vegetarianer og en av pionærene i American Vegetarian Society.[25] Hun var inspirert av den svenske litteratur og den danske kultur.[trenger referanse]
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Harriet-Beecher-Stowe, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Virginia Blain; Isobel Grundy; Patricia Clements (1990) (på en), The Feminist Companion to Literature in English: Women Writers from the Middle Ages to the Present, OL2727330W, WikidataQ18328141
^Lina Mainiero; Langdon Lynne Faust (1979) (på en), American Women Writers: A Critical Reference Guide from Colonial Times to the Present, WikidataQ106787730
