Felix ble tillitsvalgt første gang rett etter at han begynte i yrkeslivet, sent på 1960-tallet. Han var representant for lærlingene, og etter hvert aktiv både på klubb- og distriktsnivå. I Elektromontørenes Forening i Oslo ble han valgt inn i styret og satt i tariffutvalg.
Fra 1986 hadde han plass i landsstyret. Året etter ble han engasjert av NEKF for å arbeide med akkordtariffen, og fra 1991 var han ansatt forbundssekretær. I 1994 ble han valgt inn i forbundsstyret og leder av en av forhandlingsavdelingene i NEKF.
Da NEKF og Tele- og Dataforbundet fusjonerte ved årsskiftet 1998-1999 satt Felix som leder av en sammenslått forhandlingsavdeling i det nye EL & IT Forbundet. Der overtok han to år senere ledervervet på et ekstraordinært årsmøte, i forbindelse med et mistillitsforslag mot forrige leder. Senere ble Felix gjenvalgt tre ganger uten motkandidat, inntil han i 2015 gikk av i samsvar med den særaldersgrense på 63 år som forbundet praktiserte.
Felix er hjemmehørende i Arbeiderpartiet, og har markert seg som en pådriver i fagbevegelsens arbeid for å dreie AP mot venstre.[2] Han spilte også en sentral rolle da fagbevegelsen i 2015 fikk reist et minnesmerke for motstandsfolkene i Osvald-gruppen på Jernbanetorget i Oslo.