Hans Hagerup de Gyldenpalm (1774–1827)

Hans Hagerup de Gyldenpalm
Født		21. mai 1774[1] Kristiansand
Død		31. des. 1827[1] (53 år)
Beskjeftigelse		Teolog
Far		Eiler Hagerup de Gyldenpalm
Søsken		Andreas Dedekam Hagerup de Gyldenpalm
Våpenskjold

Hans Hagerup Gyldenpalm (1774–1827) var en norsk teolog og adelsmann.

Han fødtes i Christianssand som eldste sønn av Eiler Hagerup de Gyldenpalm og hustru Aasille Andrea Andersdatter Dedekam (d. 1793). Bestefaren av samme navn – Hans Hagerup de Gyldenpalm – var i 1781 løftet opp i adelstanden under navnet Gyldenpalm, og navnet gikk videre til sønnene.

Karriere

Gyldenpalm ble student i Christiania i 1792,^[2] og cand. theol. ved Københavns Universitet den 19. januar 1802. Samme år giftet han seg i Vor Frue i samme by med Karen Marie Mariager (d. 1851).^[3]

I 1802 fikk han stillingen som residerende kapellan i Lom prestegjeld, en stilling han besatt til 1807, hvor han sa stillingen opp. I håp om en bedre stilling ville han reise til København, men ble forhindret av krigen. Frem til 1812 fungerte han i stedet som hjelpeprest i Drangedal, hvoretter han reiste til København og ble utnevnt til sogneprest i Holt og Vegårdshei.^[2] I 1826, kort tid før han døde, ble Gyldenpalm prost i Nedenæs prosti.^[4]

Gyldenpalms personlighet brakte ham ikke sjeldent på kant med menigheten. Ifølge overleveringene skal han ha vært både streng, barsk og ilter, samtidig som hans karakter var preget av fryktsomhet og forfengelighet.^[5] Han døde natten mellom 30. og 31. desember 1827, hvoretter hans kone flyttet tilbake til København.^[2]

Da hans yngre bror, diplomaten Andreas Dedekam Hagerup de Gyldenpalm døde fem år senere, utdøde den adelige slekten Gyldenpalm på mannsiden.

Referanser

1. ^ Danmarks Adels Aarbog, Hiort-Lorenzen, Hans Rudolf; Thiset, Anders, bind 1895^{[Hentet fra Wikidata]}
2. ^ Gaaskjenn, Telleiv T. (1954). Holt kirke. Holt menighetsråd. s. 90. 
3. Hiort-Lorenzen, Hans Rudolf; Thiset, Anders (1895). Danmarks adels aarbog (på dansk). Danmarks Adels Aarbog. 
4. Elvius, Sofus (1902). Familien Hagerup i Danmark og Norge (PDF). Kjøbenhavn. s. 39. 
5. Moe, Wladimir (1922). Gamle norske kirker. Kristiania: Dybwad. s. 78.