Hans tidligste verker var inspirert av ekspresjonismen (som f.eks. Der Anfang (1917) og Der König (1920)). Senere hengav han seg til naturalistisk psykologi (Wechsler und Händler (1923), Thomas Paine (1927). Innslagene av völkisch og antijødisk tematikk oppstod gradvis, og var fast etablert i 1922.
Med skuespillet Schlageter, dedisert til Adolf Hitler, fikk Johst sin største teatertriumf. Dramaet, som han hadde arbeidet med fra 1929 til 1932, ble uroppført 20. april 1933 - Hitlers fødselsdag. Schlageter ble oppført på teatre i over tusen tyske byer. For Johst innbragte dette knapt 50.000 Reichsmark tantiemer. Stykket beskjeftiger seg med frikorpskjemperen Albert Leo Schlageter, som under Ruhrokkupasjonen i 1923 ble dømt til døden av en fransk militærdomstol etter at han hadde foretatt angrep på militære kommunikasjonspunkter. Johst proklamerte ham som «Det tyske Rikes første soldat». Det her som Johst skrev den setning som vanligvis feilaktig legges i Hermann Görings munn (eller noen ganger tilskrives Heinrich Himmler):
«Wenn ich Kultur höre ... entsichere ich meinen Browning».
(«Når jeg hører ordet kultur ... avsikrer jeg min Browning!»)
- Schlageter (akt 1, scene 1)
Verker
Romaner, fortellinger, noveller
Der Anfang, 1917
Der Kreuzweg, 1921
Consuela, 1924
Consulea. Aus dem Tagebuch einer Spitzbergenfahrt, 1925