Prins Long, som han het fra fødselen, var sønn av keiser He og en konkubine hvis navn ikke er overlevert til ettertiden. Ettersom keiser He under sin regjeringstid flere hanger hadde mistet sønner på grunn av sykdom, ble nå både prins Long - i pakt med overtro utbredt da - sammen med sin endre bror prins Sheng, gitt til forterforeldre som bodde utenfor palasset. Men da keiseren døde kort etter, hentet enkekeiserinnen dem tilbake til palasset.
Keiser som spebarn
Enkekeiserinne Deng Sui satte ham på tronen da han var knapt mer enn 100 dager gammel, til tross for at han hadde en eldre bror, Liu Sheng (劉勝), hvis alder er ukjent, men som antageligvis også var ung. Grunnen til at storebroren ble forbigått, var hans sykelighet.
Enkekeiserinne Deng holdt også Liu Hu, den tolv år gamle fetteren til Shāngdì, i hovedstaden Luoyang, som sikkerhet mot den unge keiserens død.
Den egentlige makt ble utøvet av Deng Sui. Hennes bror Deng Zhi (鄧騭) ble regjeringens mektigste embedsmann. Hun utropte et generalamnesti for å få Dou-familien ut av all fare.
Død og begravelse
Keiser Shang døde meget tidlig, og de ville embedsmennene opphøye Liu Sheng til keiser. De var kommet til at han neppe var så sykelig som man lenge hadde trodd. Men keisermoren fryktet at han hadde et agg mot henne ettesom det var hun som hadde forbigått ham, og utropte derfor Liu Hu til keiser (han ble kalt keiser An). Enkekeiserinne Deng Sui beholdt den formelle og reelle makt ettersom også keiseren var meget ung, helt til hun selv døde i år 121.
Ettersom keiser Shang døde så ung, ble han bisatt i sin fars gravkompleks, for å spare penger.
Æranavn
Yánpíng (延平) 106
Referanser
^abcChina Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
Josef Guter: Lexikon zur Geschichte Chinas. Sieben Jahrtausende im Überblick. Marix-Verlag, Wiesbaden 2004, ISBN 3-937715-40-1.
