Han Feizi, mester Han Fei (韩非; pinyin: Hán Fēi; Wade-Giles: Han Fei; født ca. 280 f.Kr. i det som nå er Xinzheng i provinsen Henan i Kina, død 233 f.Kr.) var en kinesisk filosof og var den mest betydningsfulle eksponent for den filosofiske skoleretning som går under betegnelsen legalismen.
I sitt hovedverk, som er kjent under navnet "Han Feizi" og altså er oppkalt etter forfatteren, presenterer Han Feizi legalismens lære i 55 avsnitt. Verket skal ha blitt til etter at han hadde mislykkes i å bli politisk rådgiver. Da hans hjemstat ble angrepet av staten Qin, ble han deportert til Qin, der satt i fengsel helt til sin død.
Han Feizi skal ha vært en disippel av den klassisk konfucianske filosofen Xun Zi, og ble også inspirert av Daodejing, som han oppfattet som politisk retningsgivende og som han skrev en kommentar til.
Viktige momenter i hans lære er loven (fa), den politiske handlemåte (shu) og makten (shi). Kjernepunkt for legalismen var at lover skulle være almengyldige og ikke tillate unntak, og slik fremmet den tanken om rettsstaten.
Han Feizi anskueliggjorde sin lære med anekdoter og korte fortellinger.
Han Feizis filosofi fikk fornyet oppmerksomhet fra de kinesiske kommunisters hold under Mao Zedongs formannskap. Mao beundret noen av prinsippene presentert i «Han Feizi».
Litteratur
- Burton Watson: Han Fei Tzu: Basic Writings. New York: Columbia University Press, 1964. ISBN 978-0-231-08609-7.
Eksterne lenker
