Halsbrann er, sammen med sure oppstøt, et av hovedsymptomene ved gastroøsofageal reflukssykdom.[1]
Årsaken er at lukkemuskelen mellom spiserør og magesekk er slapp.[2] Den makter ikke å forhindre at mageinnholdet strømmer tilbake til spiserøret, svelget og (også) munnhulen når trykket i maven blir stort.
Trykket kan for eksempel øke når man bøyer seg, har full magesekk etter et måltid, eller bruker stramme klær og lignende. Ofte er også drikker som kaffe, te og alkoholholdige drikker, samt næringsmiddel som sjokolade og fet mat, sterkt krydret mat, sterke tomatholdige sauser og lignende med på å fremkalle sure oppstøt. I slike tilfeller kan det være nok å unngå eller redusere på inntaket. Det finnes i hovedsak tre typer medikamenter i behandlingen av halsbrann: Syrenøytraliserende, som nøytraliserer mavesyren, og H2-blokker og syrepumpehemmere, som nedsetter produksjonen av syre.
Halsbrann som gir redusert livskvalitet og behov for behandling (gastroøsofageal reflukssykdom/GØRS) forekommer hos 10-15% (5-10% ifølge andre kilder[3]) av befolkningen.[4] De fleste av disse har ikke synlig betennelse i spiserøret.[5]
Halsbrann, som forekommer oftere om sommeren,[6] kan være tegn på magesår.[7][8] Hos noen ytterst få kan langvarige halsbrannplager utvikles til kreft i spiserøret.[9] På den annen side, har amerikanske forskere funnet ut en kobling mellom halsbrann og kreft i enten svelget eller strupehodet, men har ikke kunnet fastslå at halsbrann er den direkte årsaken.[2]
Norske forskere har funnet ut at røykekutt gir mindre halsbrann, men kun hos normalvektige.[9][10]
Referanser
