Bosetningen i Hallstatt drev gruvedrift i saltforekomstene i området, fra 800-tallet til 400-tallet f.Kr. Utsmykningen og dekorasjonsstilen i gravgodset er karakteristisk og finnes spredt over store deler av Europa. Et østlig område med Kroatia, Slovenia, vestre Ungarn, Østerrike, Mähren og Slovakia skilles vanligvis fra det vestlige området som omfatter nordre Italia, Sveits, østre Frankrike, søndre Tyskland og Böhmen. Arkeologer har identifisesrt ulike stiler som ble utviklet i perioden. Den eldre perioden Hallstatt C karakteriseres av sverd av bronse og følges av perioden Hallstatt D da kun dolker eller kniver ble lagt ned i gravene. Også keramikken og smykkene er forskjellige i periodene.
Hallstattkulturen ble antakeligvis spredt gjennom forflytning av folk og gjennom sosiale kontakter og nådde på denne måten helt ned til Den iberiske halvøy, til Storbritannia og Irland. Deler av denne utvekslingen har antakeligvis skjedd i eller mellom keltiske folkegrupper. Det finnes bevis for handel med Hellas gjennom svartmalt leirgods fra Attika i høystatusgraver fra den senere delen av Hallstattperioden – antakeligvis importert via Marseille. Andre importerte luksusvarer er elfenben og antageligvis vin.
I det sentrale området og nærmere slutten av perioden gjenfinnes svært rike graver i store gravhauger nær restene av festninger og boplasser på høyder. Der finnes det ofte seletøy for hester. Stridsvogner forekommer i graver i Býčí skála, Vix og Hochdorf, og til og med i Yorkshire, England. I Frögg (Kärnten) har man funnet en modell av en slik stridsvogn lagd i bly.
Forsvarsanleggene omringer ofte boplasser, og innenfor finnes ofte rester av smievirksomhet i bronse, sølv og gull. Typiske slike plasser er Heuneburg med sine ni svært store hauger, Mont Lassois i østre Frankrike der den rike graven i Vix finnes, og en bygdeborg i Molpir i Tsjekkia.
Utsmykningene i hallstattstilen inkluderer rikt smiverk i bronse og gull og steler i stein som den velkjente krigeren fra Hirschlanden.
