Hun regnes som en banebryter for modernistisk og avantgardistisk litteratur i Finland, blant annet gjennom det kortlivde tidsskriftet Ultra som hun redigerte sammen med Elmer Diktonius og i essaysamlingen Ny generation (1925). Hennes egen debut kom 1916 med romanen Lars Thorman och Döden, med hovedtyngden av forfatterskapet var som kritiker og essayist. Et viktig verk er den selvbiografiske Chitambo (1933).
Olsson studerte ved Helsingfors universitet 1915-1916, og arbeidet som kritiker i blant annet Dagens Press (senere Svenska Pressen). Hun var nært knyttet til Edith Södergran. I Södergrans diktsamling Rosenaltaret (1919) er flere av diktene stilet til henne, og hun tiltales som min syster. I 1940 gav hun ut Edith Södergrans Dikter med et innledende essay, og i 1955 brevsamlingen Ediths brev.
