H II-region

NGC 604, en gigantisk H II-region i Triangelgalaksen.

En H II-region er en stor sky med lav tetthet, delvis bestående av ionisert gass, hvor stjernedannelse nylig har funnet sted. De kortlevde blå stjernene som blir til i disse regionene utstråler store mengder ultrafiolett lys som ioniserer den omkringliggende gassen. H II-regioner – ofte hundrevis av lysår i diameter – forbindes ofte med gigantiske molekylskyer. Den første kjente H II-regionen var Oriontåken, som ble oppdaget av Nicolas-Claude Fabri de Peiresc i 1610.

H II-regioner er oppkalt etter de store mengdene ionisert atomisk hydrogen som de inneholder, henvist til som H II, uttalt H-to av astronomer (en H I-region er nøytralt atomisk hydrogen, og H2 er molekylært hydrogen. Denne typen regioner er svært varierende i form, fordi fordelingen av stjerer og gass inne i regionene er irregulær. De fremstår ofte som klumpete og filamentære, og enkelte fremviser underlige former – som for eksempel Hestehodetåken. H II-regioner kan gi opphav til tusenvis av stjerner over en periode på flere millioner år. Mot slutten av levetiden vil supernovaeksplosjoner og sterke stjernevinder fra de mest massive stjernene i den resulterende stjernehopen føre til at gassen i H II-regionen spres, og en klynge av nyfødte stjerner – slik som i Pleiadene – blir igjen.

H II-regioner kan ses på betydelige avstander i universet, og studien av ekstragalaktiske H II-regioner er viktig i forhold til fastsettelsen av andre galaksers kjemiske sammensetning. Spiral- og irregulære galakser inneholder mange H II-regioner, mens elliptiske galakser har svært få av dem. I spiralgalakser, inkludert Melkeveien, er H II-regionene konsentrert i spiralarmene, mens i de irregulære galaksene er de kaotisk fordelt. Enkelte galakser inneholder store H II-regioner, som kan inneholde titusenvis av stjerner. Eksempler inkluderer 30 Doradus-regionen i den store magellanske skyen og NGC 604 i Triangelgalaksen.

Observasjoner

Mørke stjernedannende regioner i Ørnetåken, allment kjent som skapelsens pilarer.

Noen av de mest lyssterke H II-regionene er synlige for det blotte øye. Likevel synes det som at ingen av disse ble lagt merke til før teleskopet ble tatt i bruk tidlig på 1700-tallet. Selv Galileo Galilei la ikke merke til Oriontåken da han først observerte stjernehopen i den (tidligere katalogisert som en enkelt stjerne, θ Orionis, av Johann Bayer). Den franske observatøren Nicolas-Claude Fabri de Peiresc er kreditert med oppdagelsen av Oriontåken i 1610.[1] Siden den observasjonen, har et stort antall H II-regioner blitt oppdaget i Melkeveien og andre galakser.[2]

William Herschel observerte Oriontåken i 1774, og beskrev den senere som «en uformet flammende tåke, det katotiske materialet til fremtidige soler».[3] Ytterligere hundre år gikk før denne hypotesen ble bekreftet, da William Huggins sammen med sin kone Mary Huggins vendte spektroskopet sitt mot ulike tåker. Enkelte, slik som Andromedatåken, hadde spektrum svært lignende spektre til stjerner, men endte likevel opp med å bli galakser bestående av flere hundretalls millioner individuelle stjerner. Andre så svært ulike ut.

Opprinnelse og levetid

Se også: Stjerneutvikling
En liten del av Tarantelltåken, en gigantisk H II-region i den store magellanske skyen.

Forløperen til en H II-region er en gigantisk molekylsky (GMC). En slik sky er en kald – 10 til 20 K (−263,1 til −253,2 °C) – og kompakt sky bestående av primært molekylært hydrogen.[2] Molekylskyer kan eksistere i stabile faser over lange perioder, men sjokkbølger fra supernovaer, kollisjoner mellom skyer og magnetiske påvirkninger kan utløse en kollaps. Når dette skjer, via en prosess med kollaps og fragmentering av skyen, blir stjerner født (se stjerneutvikling for en mer utfyllende beskrivelse).[4]

Når stjerner fødes i en molekylsky, vil de mest massive nå temperaturer som er høye nok til å ionisere den omkringliggende gassen.[2] Kort tid etter dannelsen av et ioniserende strålingsfelt, danner energetiske fotoner en «ioniseringsfront» som sveiper over den omkringliggende gassen med supersoniske hastigheter. Lengre og lengre unna den ioniserende stjerner sakker ioniseringsfronten av mens trykket av den nylig ioniserte gassen gjør at det ioniserte volume utvides. til slutt sakker ioniseringsfronten ned til subsoniske hastigheter, og blir etter hvert erstattet av sjokkfronten forårsaket av utvidelsen av materialet fra tåken. En H II-region har så blitt født.[5]

Levetiden til en H II-region ligger i størrelsesorden noen få millioner år.[6] Strålingstrykket fra de varme, unge stjernene vil til slutt drive bort det meste av gassen. I grunnen synes hele denne prosessen å være lite effektiv, der mindre enn 10 % av gassen går med til å danne stjerner i H II-regionen før resten blåses bort.[4] Supernovaeksplosjoner hos de mest massive stjernene bidrar også til å blåse unna gassen. Slike hendelser kan oppstå etter så kort tid som 1–2 millioner år.

Ødeleggelse av stjernenes fødested

Bok-kuler i H II-regionen IC 2944.
Foto: Hubble-teleskopet

Stjerner dannes i klynger av kjølig molekylær gass som skuler den gryende stjernen. Det er først når strålingstrykket fra stjernen driver bort «kokongen» at den blir synlig. De varme, blå stjernene som er kraftige nok til å ionisere betydelige mengder hydrogen og danne H IIregioner vil gjøre dette raskt, og lyse opp regionen hvor de har blitt dannet. De tette regionene som inneholder yngre eller mindre massive stjerner som ikke er ferdig dannet, og som enda ikke har blåst bort materialet som de dannes fra, kan ofte ses i silhuett mot restene av den ioniserte tåken. Disse mørke flekkene er kjent som Bok-kuler, etter astronomen Bart Bok som på 1940-tallet foreslo at de kunne være fødested for stjerner,[7] en hypotese som ble bekreftet i 1990.[8] De varme, unge stjernene sprer disse kulene etter hvert som strålingen fra stjernene som driver H II-regionen driver materialet unna. Slik sett blir stjernenes fødsested på sett og vis ødelagt av stjernene som genererer H II-regionene. I denne prosessen, kan det imidlertid et siste utbrudd av stjernedannelse utløses ved at strålingstrykk og mekanisk trykk fra supernova kan presse kulene sammen, og dermed øke trykket i dem.[9]

De unge stjernene i H II-regioner har blitt bevist å inneholde planetsystemer. Hubble-teleskopet har avdekket hundrevis av protoplanetariske skiver i Oriontåken.[10] Minst halvparten av unge stjerner i Oriontåken synes å være omgitt av skiver av gass og støv,[11] antatt å inneholde mange ganger den mengden som antas å være nødvendig for å danne et planetsystem som solsystemet.

Egenskaper

Fysiske egenskaper

Messier 17 er en H II-region i stjernebildet Skytten.

De fysiske egenskapene til H II-regionene varierer veldig. I størrelse kan de variere fra såkalte ultrakompakte (UCHII) regioner – kanskje bare et lysår eller mindre i diameter – til gigantiske H II-regioner som er hundrevis av lysår i diameter.[2] Størrelsene er også kjent som Strömgrens radius og avhenger til sist av intensiteten til kilden for ioniserende fotoner og tettheten av regionen. Tettheten varierer i størrelsesorden fra over en million partikler per cm³ i de ultrakompakte H II-regionene til bare noen få partikler per cm³ i de største og mest utvidete regionene. Dette impliserer totalmasser i størrelsesorden 100–105 solmasse.[12] Det finnes også «ultratette HII»-regioner (UDHHI).[13]

Avhengig av størrelse på H II-regionen kan det finnes flere tusener av sterner i regionen. Dette gjør H II-regioner mer kompliserte enn planetariske tåker, som bare har én sentral ioniserende kilde. Typiske H II-regioner når temperaturer på 10 000 K (9 700 °C).[2] Primært er de ioniserte gasser med svake magnetfelt med styrker på flere nanotesla.[14] Likevel forbindes nesten alltid H II-regioner med kald molekylær gass, som stammer fra den samme molekylskyen.[2] Magnetfeltene blir dannet av de svake elektriske ladningene som beveger seg i den ioniserte gassen, og dette antyder at H II-regioner kan inneholde elektriske felt.[15]

Kjemisk sett, består H II-regioner av ca. 90 % hydrogen. Det sterkeste hydrogenemisjonsspekteret ved 656,3 nm gir H II-regioner den karakteristiske rødfargen. De resterende 10 % av H II-regionene er primært helium, med spormengder av tyngre grunnstoffer. På tvers av galaksen, er det funnet at mengden tyngre grunnstoffer i H II-regioner avtar med økende avstand fra det galaktiske sentrum.[16] Dette kommer av at over galaksen levetid, har intensiteten av stjernedannelser vært større i de mer kompakte sentrale regionene, og ført til større anrikelse av den regionen av det interstellare materiet med nukleosyntese som produkt.

Antall og fordeling

Strenger av røde H II-regioner utgør armene til Malstrømgalaksen.

H II-regioner er funnet kun i spiralgalakser, slik som Melkeveien, og irregulære galakser. De er sjeldent sett i elliptiske galakser. I Irregulære galakser, kan de være spredt ut over hele galaksen, mens i spiralgalakser er det mest tallrike i galaksens spiralarmer. En stor spiralgalakse kan inneholde mange tusen H II-regioner.[12]

Grunnen til at H II-regioner sjeldent forekommer i elliptiske galakser er at denne typen galakser antas å dannes ved at to eller flere galakser kolliderer og smelter sammen.[17] I galaksehoper skjer slike sammensmeltninger jevnlig. Når galakser kolliderer, er det ytterst sjelden at enkeltstjerner kolliderer med hverandre, men molekylskyene og H II-regionene i de kolliderende galaksene blir sterkt oppvirvlet.[17] Under slike forhold er det ikke uvanlig at enorme utbrudd av stjernedannelser blir utløst, så raskt at det meste av gassen blir omgjort til stjerner i motsetning til det normale forholdet på 10 % eller mindre.

Galakser som gjennomgår en slik rask stjernedannelse er kjent som starburstgalakser. Etter sammensmeltingen har den elliptiske galaksen svært lavt innhold av gass, og dermed kan ikke H II-regioner lengre dannes.[17] Nyere studier viser at et lite antall H II-regioner befinner seg utenfor galakser, i sin helhet. Disse intergalakstiske H II-regionene kan være rester etter en tidevannsforstyrrelse av mindre galakser, og i noen tilfeller kan de kanskje representere en ny generasjon stjerner i en galakses nyeste akkreterte gass.[18]

Morfologi

Se også: Strömgrens kule

H II-regioner varierer enormt i størrelse. De er uvalnlig klumpete og inhomogene i alle skalaer fra de minste til de største.[2] Hver stjerne i en H II-region ioniserer en omtrentlig kuleformet region – kjent som Strömgrens kule – av den omkringliggende gassen, men kombinasjonen av de ioniserende kulene fra flere stjerner i en H II-region og utvidelsen av den oppvarmede tåken inn i de omkringliggende gassene danner skarpe tetthetsgradienter som fører til komplekse former.[19] Supernovaeksplosjoner kan også forme H II-regioner. I noen tilfeller fører dannelsen av store stjernehoper i en H II-region til at regionen blir hulet ut fra innsiden. Dette er tilfellet for NGC 604, en gigantisk H II-region i Triangelgalaksen.[20] For en H II-region som ikke kan løses, kan noe informasjon om den romlige strukturen (elektrontettheten som en funksjon av avstanden fra sentrum, og et estimat av klumpheten) utledes ved å gjennomføre en invers Laplacetransformasjon på frekvensspekteret.

Notable H II-regioner

Et optisk bilde (venstre) viser skyer av gass og støv i Oriontåken; et infrarødt bilde (venstre) viser nye stjerner i den.

Notable galaktiske H II-regioner inkluderer Oriontåken, Eta Carinaetåken og Berkeley 59 / Cepheus OB4-komplekset.[21] Oriontåken, som ligger ca. 500 parsec (1 600 ly) unna, er en del av en gigantisk molekylsky (kalt OMC-1) som, hvis den var synlig, ville fylle det meste av stjernebildet Orion.[22] Hestehodetåken og Barnards Loop er to andre opplyste deler av denne skyen av gass.[23][24] Oriontåken er faktisk et tynt lag av ionisert i den ytre grensen av OMC-1-skyen. Stjernene i Trapeshopen, og da spesielt θ1 Orionis, står for denne ioniseringen.[22]

Den store magellanske skyen, en satellitgalakse til Melkeveien på rundt 50 kpc (160 000 ly), inneholder en gigantisk H II-region kalt Tarantelltåken. Med sine 200 pc (650 ly) i diameter er denne tåken den mest massive og den nest største H II-regionen i den lokale gruppen.[25] Den er mye større enn Oriontåken, og den produserer tusenvis av stjerner, enkelte med masser over 100 ganger det solen har – OB-stjerner og Wolf-Rayet-stjerner. Hvis Tarantelltåken befant seg like nær jorden som det Oriontåken gjør, ville den lyst omtrent like sterkt på nattehimmelen som det fullmånen gjør. Supernovaen SN 1987A oppstod i utkanten av Tarantelltåken.[19]

En annen gigantisk H II-region – NGC 604 ligger i sprialgalaksen M33, 817 kpc (2 660 000 ly) unna. Med sine 240 × 250 pc (780 × 820 ly) i diameter er NGC 604 den nest mest massive H II-regionen i den lokale gruppen etter Tarantelltåken. Dog slår den sistnevte så vidt på størrelsen. Den inneholder rundt 200 varme Wolf-Rayet-stjerner, som varmer opp gassen på innsiden til millioner av grader og produserer lyssterk røntgenstråling. Den totale massen av denne vame gassen i NGC 604 er omtrent 6 000 solmasser.[20]

Aktuelle problemstillinger

Trifidtåken sett i forskjellige bølgelengder.

Som med planettåker, er estimater for fraværet av grunnstoffer i H II-regioner gjenstand for noe usikkerhet.[26] Det er to måter å fastslå fraværet av metaller (metaller er i dette tilfellet grunnstoffer utenom hydrogen og helium) i tåker, som avhenger av ulike typer spektrallinjer, og store avvik kan noen ganger ses mellom resultatet avledet fra de to metodene.[25] Noen astronomer forklarer dette med tilstedeværelsen av små temperaturvariasjoner i H II-regioner, mens andre hevdet at avvikene er for store til at de kan forklares av temperaturforskjeller. De hypotiserer tilstedeværelsen av kalde knuter som inneholder svært lite hydrogen som en forklaring på disse observasjonene.[26]

Man kjenner ikke de fulle detaljene om den massive stjernedannelsen i H II-regioner, og to store problemer hemmer forskningen på dette feltet. Det første er at avstanden mellom jorden og store H II-regioner er betydelig, den nærmeste H II-regionen (Californiatåken) ligger 300 parsec (980 ly) unna;[27] andre H II-regioner ligger mange ganger så langt fra jorden. Dernest er dannelsen av disse stjernene svært skjult av støv, og observasjoner i synlig lys er derfor umulig. Radio og infrarødt lys kan trenge gjennom støv, men de yngste stjernene avgir ikke alltid så mye lys i disse bølgelengdene.[23][24]

Fotnoter og litteraturhenvisninger

Litteraturhenvisninger
  1. ^ Harrison 1984, s. 65–79.
  2. ^ a b c d e f g Anderson, Bania & Jackson 2009, s. 255–271.
  3. ^ Jones 1991, s. 157.
  4. ^ a b Pudritz 2002, s. 68–75.
  5. ^ Franco, Tenorio-Tagle & Bodenheimer 1990, s. 126–140.
  6. ^ Alvarez, Bromm & Shapiro 2006, s. 621–632.
  7. ^ Bok & Reilly 1947, s. 255–257.
  8. ^ Yun & Clemens 1990, s. 73–76.
  9. ^ Stahler & Palla 2004.
  10. ^ Ricci, Robberto & Soderblom 2008, s. 2136–2151.
  11. ^ O'dell & Wen 1994, s. 194–202.
  12. ^ a b Flynn 2005.
  13. ^ Kobulnicky & Johnson 1999, s. 154–166.
  14. ^ Heiles, Chu & Troland 1981, s. L77–L80.
  15. ^ Carlqvist, Kristen & Gahm 1998, s. L5–L8.
  16. ^ Shaver et al. 1983, s. 53–112.
  17. ^ a b c Hau, Bower & Kilborn 2008, s. 1965–1972.
  18. ^ Oosterloo et al. 2004.
  19. ^ a b Townsley, Broos & Feigelson 2008, s. 2140–2163.
  20. ^ a b Tullmann, Gaetz & Plucinsky 2008, s. 919–932.
  21. ^ Majaess et al. 2008, s. 90.
  22. ^ a b O'Dell 2001, s. 99–136.
  23. ^ a b Ward-Thompson, Nutter & Bontemps 2006, s. 1201–1210.
  24. ^ a b Heiles et al. 2000, s. 335–.
  25. ^ a b Lebouteiller, Bernard-Salas & Plucinsky 2008, s. 398–419.
  26. ^ a b Tsamis, Barlow & Liu 2003, s. 687–710.
  27. ^ Straizys, Cernis & Bartasiute 2001, s. 288–293.

Litteratur

Trykt litteratur
  • Carlqvist, P; Kristen, H.; Gahm, G.F. (1998). «Helical structures in a Rosette elephant trunk». Astronomy and Astrophysics (på engelsk). 332: L5–L8. Bibcode:1998A&A...332L...5C. 
  • Harrison, T.G. (1984). «The Orion Nebula—where in History is it». Quarterly Journal of the Royal Astronomical Society (på engelsk). 25: 65–79. Bibcode:1984QJRAS..25...65H. 
  • Heiles, C.; Chu, Y.-H.; Troland, T.H. (1981). «Magnetic field strengths in the H II regions S117, S119, and S264». Astrophysical Journal Letters (på engelsk). 247: L77–L80. Bibcode:1981ApJ...247L..77H. doi:10.1086/183593. 
  • Lebouteiller, V.; Bernard-Salas, J.; Plucinsky, Brandl B. (2008). «Chemical composition and mixing in giant HII regions: NGC 3603, Doradus 30, and N66». The Astrophysical Journal (på engelsk). 680 (1): 398–419. Bibcode:2008ApJ...680..398L. arXiv:0710.4549 Åpent tilgjengelig. doi:10.1086/587503. 
  • O'dell, C. R.; Wen, Zheng (1994). «Post refurbishment mission Hubble Space Telescope images of the core of the Orion Nebula: Proplyds, Herbig-Haro objects, and measurements of a circumstellar disk». Astrophysical Journal (på engelsk). 436 (1): 194–202. Bibcode:1994ApJ...436..194O. doi:10.1086/174892. 
  • Majaess, D.J.; Turner, D.; Lane, D.; Moncrieff, K. (2008). «The Exciting Star of the Berkeley 59/Cepheus OB4 Complex and Other Chance Variable Star Discoveries». The Journal of the American Association of Variable Star Observers (på engelsk). 36 (1): 90. Bibcode:2008JAVSO..36...90M. arXiv:0801.3749 Åpent tilgjengelig. 
  • Oosterloo, T.; Morganti, R.; Sadler, E. M.; Ferguson, A.; van der Hulst, J.M.; Jerjen, H. (2004). «Tidal Remnants and Intergalactic HII Regions». International Astronomical Union Symposium (på engelsk). 217. Astronomical Society of the Pacific. Bibcode:2004IAUS..217..486O. arXiv:astro-ph/0310632 Åpent tilgjengelig. 
  • Tullmann, Ralph; Gaetz, Terrance J.; Plucinsky, Paul P. (2008). «The chandra ACIS survey of M33 (ChASeM33): investigating the hot ionized medium in NGC 604». The Astrophysical Journal (på engelsk). 685 (2): 919–932. Bibcode:2008ApJ...685..919T. arXiv:0806.1527 Åpent tilgjengelig. doi:10.1086/591019. 
  • Ricci, L.; Robberto, M.; Soderblom, D.R. (2008). «The Hubble Space Telescope/advanced Camera for Surveys Atlas of Protoplanetary Disks in the Great Orion Nebula». Astronomical Journal (på engelsk). 136 (5): 2136–2151. Bibcode:2008AJ....136.2136R. doi:10.1088/0004-6256/136/5/2136. 
  • Shaver, P. A.; McGee, R.X.; Newton, L.M.; Danks, A.C.; Pottasch, S.R. (1983). «The galactic abundance gradient». MNRAS (på engelsk). 204: 53–112. Bibcode:1983MNRAS.204...53S. 
Litteratur på nett

Eksterne lenker

Read other articles:

غيودا سبرينغز

غيودا سبرينغز   الإحداثيات 37°06′44″N 97°09′03″W / 37.1122°N 97.1508°W / 37.1122; -97.1508  [1] تقسيم إداري  البلد الولايات المتحدة[2]  التقسيم الأعلى كانساس  خصائص جغرافية  المساحة 0.871395 كيلومتر مربع0.906061 كيلومتر مربع (1 أبريل 2010)  ارتفاع 339 متر  عدد السكان &#...

 

Abdur Rahman Chughtai

Pakistani painter (1894–1975) Abdur Rahman Chughtaiعبد الرحمن چغتائیPP HIBorn(1897-09-21)21 September 1897[1]Lahore, Punjab, British India[1]Died17 January 1975(1975-01-17) (aged 80)[1]Lahore, Punjab, Pakistan[1]NationalityPakistaniMovementChughtai style of paintingAwards Khan Bahadur Hilal-i-Imtiaz Pride of PerformanceWebsitechughtaimuseum.com Abdur Rahman Chughtai (21 September 1894 – 17 January 1975) was a painter, artist, and int...

 

Democratic Party (United States)

American political party Democratic Party ChairpersonJaime HarrisonGoverning bodyDemocratic National Committee[1][2]U.S. PresidentJoe BidenU.S. Vice PresidentKamala HarrisSenate Majority LeaderChuck SchumerHouse Minority LeaderHakeem JeffriesFounders Andrew Jackson Martin Van Buren FoundedJanuary 8, 1828; 195 years ago (1828-01-08)[3]Baltimore, Maryland, U.S.Preceded byDemocratic-Republican PartyHeadquarters430 South Capitol St. SE,Washington, D....

Bob McAllister

American TV personality & magician (1935-1998) For the American Olympic sprinter, see Bob McAllister (athlete). Bob McAllisterMcAllister on the set of WonderamaBornRobert C. McAllisterJune 2, 1935 (1935-06-02)DiedJuly 21, 1998 (1998-07-22) (aged 63)NationalityAmericanOccupation(s)television personality, magician, children's entertainer Robert C. Bob McAllister (June 2, 1935 – July 21, 1998) was an American television personality, magician, and children's entertainer and a...

 

Wu Jinglüe

Wu Jinglue吳景略Born(1907-02-05)February 5, 1907Changshu, Jiangsu Province, QingDiedAugust 16, 1987(1987-08-16) (aged 87)Beijing, PRCGenresTraditional Chinese musicOccupation(s)Guqin playerInstrument(s)Guqin Wu JinglüeChinese吳景略TranscriptionsStandard MandarinHanyu PinyinWú Jǐnglüè Wu Jinglüe (吳景略) (February 5, 1907 – August 16, 1987) is considered one of the most important guqin players of the 20th century and was also an active researcher and teacher. He was born ...

 

Konvensi dōjinshi

Comic Frontier, sebuah konvensi dōjinshi yang diadakan di Jakarta, Indonesia. Konvensi Dōjinshi adalah konvensi penggemar yang didedikasikan untuk penjualan dōjinshi, sebuah karya pribadi yang diterbitkan. Konvensi Dōjinshi yang biasanya disebut sebagai sokubaikai (即売会, secara harfiah acara penampilan dan penjualan) atau ibento (イベント, dari bahasa inggris event). Ribuan konvensi Dōjinshi berlangsung di Jepang setiap tahun, tapi konvensi dōjinshi juga diadakan di negara nega...

Michèle Pierre-Louis

Michèle Pierre-LouisPierre-Louis pada 2009.Perdana Menteri HaitiMasa jabatan5 September 2008 – 11 November 2009PresidenRené PrévalPendahuluJacques-Édouard AlexisPenggantiJean-Max Bellerive Informasi pribadiLahir5 Oktober 1947 (umur 76)Partai politikIndependenSunting kotak info • L • B Michèle Duvivier Pierre-Louis (lahir 5 Oktober 1947[1][2]) merupakan seorang figur politik Haiti yang telah menjadi Perdana Menteri Haiti sejak 2008. Ia adalah ...

 

Zona Biru

Artikel ini sebatang kara, artinya tidak ada artikel lain yang memiliki pranala balik ke halaman ini.Bantulah menambah pranala ke artikel ini dari artikel yang berhubungan atau coba peralatan pencari pranala.Tag ini diberikan pada Maret 2016. Zona Biru (bahasa Inggris: Blue Zones) adalah proyek Quest Network, Inc. yang mempelajari wilayah-wilayah di dunia di mana penduduknya hidup lebih lama dan sehat. Ilmuwan mengklasifikasikan tempat-tempat ini berdasarkan kemampuan penduduk hidup lebih...

 

بركان درعي

بركان درعي باسكاندنافيا Skjaldbreiður . بركان درعي (بالإنجليزية: Shield volcano)‏ هو بركان جزيري عريض المساحة و مدرعة وتأتي تسميته هذه للشدة مشابهة للدرع.[1][2][3] مثال على بركان جزيري.Skjaldbreiður باسكاندنافيا. نشـأة البركان الدرعي يكمن سبب تكون هذا النوع من البراكين في اللابة أو ...

Kritosaurus

Extinct genus of dinosaurs KritosaurusTemporal range: Late Cretaceous, 74.5–66 Ma PreꞒ Ꞓ O S D C P T J K Pg N K. navajovius holotype skull, AMNH Scientific classification Domain: Eukaryota Kingdom: Animalia Phylum: Chordata Clade: Dinosauria Clade: †Ornithischia Clade: †Ornithopoda Family: †Hadrosauridae Subfamily: †Saurolophinae Tribe: †Kritosaurini Genus: †KritosaurusBrown, 1910 Type species †Kritosaurus navajoviusBrown, 1910 Species †K. navajovius Brown, 1910 †...

 

List of barrios and sectors of Naguabo, Puerto Rico

Like all municipalities of Puerto Rico, Naguabo is subdivided into administrative units called barrios, which are, in contemporary times, roughly comparable to minor civil divisions,[1] (and means wards or boroughs or neighborhoods in English). The barrios and subbarrios,[2] in turn, are further subdivided into smaller local populated place areas/units called sectores (sectors in English). The types of sectores may vary, from normally sector to urbanización to reparto to barr...

 

Hassanal Bolkiah

Artikel atau sebagian dari artikel ini mungkin diterjemahkan dari Hassanal Bolkiah di en.wikipedia.org. Isinya masih belum akurat, karena bagian yang diterjemahkan masih perlu diperhalus dan disempurnakan. Jika Anda menguasai bahasa aslinya, harap pertimbangkan untuk menelusuri referensinya dan menyempurnakan terjemahan ini. Anda juga dapat ikut bergotong royong pada ProyekWiki Perbaikan Terjemahan. (Pesan ini dapat dihapus jika terjemahan dirasa sudah cukup tepat. Lihat pula: panduan penerje...

Équipe du Canada féminine de rugby à XV

Canada Données clés Surnom Canucks Données clés Sélectionneur Kévin Rouet Premier match officiel5 avril 1987 Canada 3 – 22 États-Unis Données clés Coupe du monde   · Participations 7/7 · Meilleur résultat Finaliste (2014) modifier L'équipe du Canada féminine de rugby à XV est une sélection des meilleures joueuses canadiennes. Elle fait partie des meilleures équipes nationales féminines du monde et a été finaliste lors de la Coupe du monde féminine de rugb...

 

Final Piala Winners Eropa 1981

Final Piala Winners Eropa 1981TurnamenPiala Winners Eropa 1980–1981 Dinamo Tbilisi Carl Zeiss Jena 2 1 Tanggal13 Mei 1981StadionRheinstadion, DüsseldorfWasitRiccardo Lattanzi (Italia)Penonton8.000← 1980 1982 → Final Piala Winners Eropa 1981 adalah pertandingan final ke-21 dari turnamen sepak bola Piala Winners Eropa untuk menentukan juara musim 1980–1981. Pertandingan ini mempertemukan tim Uni Soviet Dinamo Tbilisi dengan tim Jerman Timur Carl Zeiss Jena dan diselen...

 

Liao Guoxun

Chinese politician (1963–2022) In this Chinese name, the family name is Liao. Liao Guoxun廖国勋Mayor of TianjinIn office16 September 2020 – 27 April 2022Preceded byZhang GuoqingSucceeded byZhang GongDeputy Communist Party Secretary of TianjinIn office31 August 2020 – 27 April 2022SecretaryLi HongzhongDeputy Communist Party Secretary of ShanghaiIn officeFebruary 2020 – August 2020SecretaryLi Qiang Personal detailsBorn(1963-02-00)February 1963Chengdu, Sichu...

Colón (municipalité)

Pour les articles homonymes, voir Colon. Cet article est une ébauche concernant une localité vénézuélienne. Vous pouvez partager vos connaissances en l’améliorant (comment ?) selon les recommandations des projets correspondants. Colón Héraldique Drapeau Administration Pays Venezuela État Zulia Nombre de paroisses 5 Chef-lieu San Carlos del Zulia Maire María Malpica (PSUV) Démographie Population 128 729 hab. (2011) Densité 38 hab./km2 Géographie Coordonnées ...

 

Owen Hargreaves

Owen Hargreaves Hargreaves bermain untuk Manchester United tahun 2008Informasi pribadiNama lengkap Owen Lee HargreavesTanggal lahir 20 Januari 1981 (umur 42)Tempat lahir Calgary, Alberta, KanadaTinggi 180 cm (5 ft 11 in)[1][2]Posisi bermain GelandangKarier junior1994–1997 Calgary Foothills1997–1999 Bayern MünchenKarier senior*Tahun Tim Tampil (Gol)1999–2001 Bayern München II 26 (6)2000–2007 Bayern München 145 (5)2007–2011 Manchester United 27 (...

 

St. Paul's Convent School

Not to be confused with St. Paul's Secondary School. This article needs additional citations for verification. Please help improve this article by adding citations to reliable sources. Unsourced material may be challenged and removed.Find sources: St. Paul's Convent School – news · newspapers · books · scholar · JSTOR (September 2008) (Learn how and when to remove this template message) School in Hong KongSt. Paul's Convent SchoolSt. Paul's Convent Sch...

Евено-Битантайський улус

Евено-Битантайський улус рос. Эвено-Бытантайский улусякут. Эбээн-Бытантай улууhа Герб Прапор Основні дані Суб'єкт Російської Федерації: Республіка Саха Утворений: 21 квітня 1989 року Населення (2013): 2 803 осіб[1] Площа: 55 600 км² Густота населення: 0,05 осіб/км² Телефонний ...

 

Sonja Wigert

Norwegian-Swedish actress (1913–1980) Sonja WigertBorn(1913-11-11)11 November 1913Notodden, NorwayDied12 April 1980(1980-04-12) (aged 66)L'Alfàs del Pi, SpainOccupationActressYears active1934–1960 Sonja Wigert (11 November 1913 – 12 April 1980) was a Norwegian-Swedish actress. She appeared in 34 films between 1934 and 1960. She was a spy for Swedish intelligence during World War II.[1] Ingrid Bolsø Berdal portrayed her in the film The Spy.[2][3] E...

 

Strategi Solo vs Squad di Free Fire: Cara Menang Mudah!