H-motor

The BRM H16 Formel 1 motor i sin siste utgave med 64 ventiler

En H-motor er en forbrenningsmotor hvor sylinderne er stilt slik at motoren ser ut som en horisontal «H» når den sees forfra.

En H-motor kan sees som to boksermotorer, én over den andre. De «to motorene» har hver sin veivaksel, som så kobles sammen i den ene enden. Dette leder til et dårligere effekt/vekt-forhold enn enklere konfigurasjoner med kun én veivaksel. Den eneste klare fordelen med en H-motor er at denne konfigurasjonen gjør det mulig å bygge relativt korte motorer med mer enn tolv sylindre, og derfor gjør motorens kompakte størrelse at den er nyttig i fly, hvor størrelsen bidrar til bedre aerodynamikk. U-motoren er et liknende konsept, basert på to rekkemotorer.

Eksempler

H-konfigurasjonen er svært uvanlig. Kjente eksempler er:

• British Racing Motors' H-16 Formel 1-motor

Dette var en stor fiasko. Motoren var kraftig, men også tung og upålitelig, hadde lavt dreiemoment og et høyt tyngdepunkt. Jackie Stewart skal ha sagt «Denne klumpen med metall er nyttigere som et skipsanker enn en motor». Til tross for motorens dårlige rykte klarte Jim Clark å vinne USAs Grand Prix i 1966 med en Lotus 43 drevet av denne motoren.

• Brough Superior 1000 ccm Golden Dream (motorsykkel], først vist i 1938. Dette var en H-4-motor, men kun noen få eksemplarer ble produsert tidlig i 1939.

Flymotorer

• Lycoming H 2470 (ble aldri satt i produksjon)
• Napier & Son
  • Rapier H-16
  • Dagger H-24
  • Sabre H-24, 36.7 liter, 3.500 hk
  • Rolls-Royce Eagle 22 H-24, 46.2 liter, 3.200 hk

I motseting til BRM, Lycoming og Eagle ble Sabre-motoren videreutviklet til et design som fungerte.

Annet bruk av H-uttrykket

Subaru produserer vannkjølte boksermotorer med fire og seks sylindre, som markedsføres som H-4 og H-6, til tross for at disse motorene ikke har noe å gjøre med en ekte H-motor.