Håkjerring

Håkjerring
Nomenklatur
Somniosus microcephalus (Bloch & Schneider, 1801)
Populærnavn
håkjerring,[1] ishai, håmær, håkarl, grønnlandshai
Klassifikasjon
Rike		dyr
Rekke		ryggstrengdyr
Klasse		bruskfisker
Orden		håer
Familie		håkjerringfamilien
Slekt		Somniosus
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1 VU - Sårbar VU — Sårbar[2]
Norsk rødliste:
NT — Nær truet Artsdatabanken (2021)[3]
Økologi
Habitat:		marin, tempererte og polare kyststrøk
Utbredelse:		Nordatlanteren

Håkjerring (Somniosus microcephalus) er en stor hai i slekten Somniosus, som teller fem^[4] arter og tilhører håkjerringfamilien (Somniosidae). Håkjerring er en benthopelagisk hai som finnes på begge sider av Nordatlanteren, i de kjølige vannmassene nord til Polhavet.^[5]

Håkjerring er den haiarten som frekventerer lengst nord i arktiske farvann, særlig i havene mellom Grønland og Island. Den er normalt å finne på dybder rundt 200–600 meter, men kan også forekomme i grunnere farvann i arktiske strøk.^[5] Håkjerring er en toppkonsument i sitt økosystem og arten frekventerer de dype fjordene langs Norskekysten, der den eter det meste.

Biologi

Håkjerring er trolig det virveldyret som lever lengst. Før 2016 anslo IMR (Havforskningsinstituttet i Bergen) at maksimal levetid var cirka 200 år, men nå vet vi at den kan bli minst 272 år gammel.^[6] Håkjerringer vokser langsomt, med rundt én centimeter årlig. Det har imidlertid vært vanskelig å fastslå både alder og veksthastighet. Håkjerring har ikke samme vekstsoner i øresteiner og andre vev til å aldersbestemme arten med, slik en finner i andre fiskearter.^[7] Forskere ved universitetene i København og Århus, brukte karbonisotoper (C-14) i haiens øyelinse som grunnlag for å beregne vekst. Atomprøvesprenging på 1950-tallet, ga forhøyet nivå av C-14 i havet noe som etterlot tydelige spor i haiene.^[8]

Danske forskere har studert innholdet av den radioaktive isotopen ¹⁴C i øyelinsen hos håkjerring. Vevet i linsen er dødt og tilføres ikke mer ¹⁴C etter at det er dannet. Forskerne fant spor etter de store prøvesprengningene tidlig i 1960-årene. Ved å ekstrapolere målingene, mener de å ha påvist at håkjerring først blir kjønnsmoden ved en alder av 156 ± 22 år. Den eldste undersøkte håkjerring, var 5,02 m lang og 392 ± 120 år gammel, noe som gir en maksimal alder på omtrent 510 år.^[9][6]

Noen hevder at håkjerring skal kunne bli opptil 7,5 meter lang, selv om arten bare sjelden blir lenger enn 3–4 m.^[10] Hesthagen mfl. (2021), hevder at arten kan bli opptil 5,5 meter lang.^[3] Det er fanget slik hai på over 700 kg, og det finnes trolig individer som veier mer enn 1 000 kg^[10] Det største eksemplar som er målt var til 640 centimeters lenge, og veide 1 022 kg^[11]. Det er dog observert håkjerringer på over 7 meter^[12][13]. Den største som er fanget i Norge ble beregnet til å veie cirka 1 099 kg^[10] og målte 4,79 meter, men slike vektanslag er alltid belagt med stor usikkerhet. Haien ble imidlertid tatt med stang i Nedstrandsfjorden, 19. juli 2013.^[14].

I juli 2018 ble den nest største håkjerringa tatt i Norge: Svenske Mikael Åkesson tok en håkjerring på rundt 1050 kilo i Andfjorden. Den var 406 cm i lengde og hadde en omkrets på 274 cm.^[15] Den tredje største tatt i Norge veide 880 kg, var 4,10 meter lang, og ble tatt med stang i Boknafjorden, 30. juni 2010.^[16]. I 2009 ble det fisket en håkjerring på 643 kilo og 3,65 meter i Trondheimsfjorden [Beitstadfjorden].^[17][1]

Predasjon og ernæring

I 2011 ble det vist en episode av Ut i naturen på NRK hvor håkjerringer ble mistenkt for a være rovdyret som dreper seler på Svalbard. I dokumentaren vises prøvefangst av håkjerring, og antallet av haien overrasket forskerne –de var nemlig mange flere enn hva forskerne hadde trodd. Mistanken om at håkjerring jakter på og eter selarten steinkobbe ble bekreftet, ved at det ble funnet store mengder av sel i håkjerringas mageinnhold. Haiartens bevegelsesmønster ble målt ved satellittmerking og akselerometer, og dokumenterte et langsomt dyr. Overraskelsen var desto større, siden selen beveger seg mer enn dobbelt så raskt. Forskernes hovedteori er at de spiser sovende sel, siden steinkobbe sover neddykket i vann.^[18] I juni 2008 fant også Norsk polarinstitutt deler av kjeven til en ung isbjørn i magen til en håkjerring.^[19][20]

Kommersiell status

Håkjerringas kjøtt er giftig og lukter kraftig av ammoniakk,^[21] og det må kokes eller stekes riktig for å kunne fortæres.^[22] Arten jaktes og utnyttes i hovedsak på grunn av den oljerike leveren, som blant annet ble brukt som kilde til tran og lampeolje. Behandlet kjøtt kan brukes som hundefôr og nødmat.^[21]

På islandsk kalles arten hákarl. Islendingene regner den som en delikatesse når den er gravet, men gravet håkjerring er svært illeluktende og spesielt i smaken.^[23] Om kjøttet ikke tilberedes riktig risikerer man å bli «haifull», en tilstand som ligner alkoholrus.^[21] Kjøttet må derfor tilberedes slik at giftene i kjøttet brytes ned.

Inndeling

Inndelingen følger WoRMS og er i henhold til Froese & Pauly (eds.) (2018b).^[24] Norske navn og beskrivelser i parentes er ikke gyldige, men kun midlertidige og høyst uoffisielle).

Treliste

• Elasmobranchii, haier og skater
  • Neoselachii
    • Batoidea, skater
    • Selachii, haier
      • Galeomorphi
      • Squalomorphi
        • Hexanchiformes, (seks- og sjugjellede haier)
        • Pristiophoriformes, saghaier
        • Squaliformes, håer
          • Centrophoridae
          • Dalatiidae
          • Echinorhinidae
          • Etmopteridae
          • Oxynotidae
          • Somniosidae, håkjerringfamilien
            • Centroscymnus
            • Scymnodalatias
            • Scymnodon
            • Somniosus, (håkjerringer)
              • S. antarcticus, (sørlig håkjerring)
              • S. longus, (froskehai)
              • S. microcephalus, håkjerring
              • S. pacificus, (stillehavshåkjerring)
              • S. rostratus, (pygmehåkjerring)
            • Zameus
          • Squalidae
        • Squatiniformes, havengler

Referanser

1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. august 2020. Besøkt 2. august 2020. 
2. Kulka, D.W., Cotton, C.F., Anderson, B., Derrick, D., Herman, K. & Dulvy, N.K. 2020. Somniosus microcephalus. The IUCN Red List of Threatened Species 2020: e.T60213A124452872. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-3.RLTS.T60213A124452872.en. Accessed on 09 February 2023.
3. ^ Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N (24.11.2021). Fisker: Vurdering av håkjerring Somniosus microcephalus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31034
4. Froese, R. and D. Pauly. Editors. (2018a). FishBase. Somniosus Lesueur, 1818. Accessed through: World Register of Marine Species at: http://www.marinespecies.org/aphia.php?p=taxdetails&id=105779 on 2018-07-31
5. ^ Mecklenburg CW, Lynghammar A, Johannesen E, Byrkjedal I, Christiansen JS, Dolgov AV, Karamushko OV, Mecklenburg TA, Møller PR, Steinke D, Wienerroither RM (2018). Marine Fishes of the Arctic Region, Volume I and II. Conservation of Arctic Flora and Fauna, Akureyri, Iceland. 739 p.
6. ^ J. Nielsen m.fl. (2016). «Eye lens radiocarbon reveals centuries of longevity in the Greenland shark (Somniosus microcephalus)». Science. 353 (6300): 702–704. ISSN 1095-9203. doi:10.1126/science.aaf1703. 
7. «Alder på håkjerring». Havforskningsinstituttet. Arkivert fra originalen 16. februar 2016. Besøkt 12. februar 2016. 
8. «Greenland shark may live 400 years, smashing longevity record». www.science.org (på engelsk). Besøkt 22. januar 2023. 
9. E. Pennisi (11. august 2016). «Greenland shark may live 400 years, smashing longevity record». Science. Besøkt 11. august 2016. 
10. ^ Vøllestad, Asbjørn: håkjerring i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 9. februar 2023 fra http://snl.no/h%C3%A5kjerring
11. Kirjaly, S.J., Moore, J.A. & Jasinski, P.H. (2003): «Deepwater and Other Sharks of the U.S. Atlantic Ocean Exclusive Economic Zone». Marine Fisheries Review 65(4), 1–63. Tilgjengelig her som PDF Arkivert 22. februar 2013 hos Wayback Machine.
12. Stokesbury et al. (2005): «Movement and environmental preferences of Greenland sharks electronically tagged in the St. Lawrence Estuary, Canada». Marine Biology 148, 159–165. Tilgjengelig her som PDF
13. (en) Somniosus microcephalus (Bloch & Schneider, 1801) Greenland shark - FishBase
14. Nettavisen - Asgeir fikk over ett tonn på kroken
15. «Fisk på över 1000 kg fångad utanför Risöysundet! – Nordic Sea Angling». nordic-sea-angling.se (på svensk). Besøkt 11. juli 2018. 
16. Aftenposten - Tok rekord-hai i Boknafjorden
17. Dagbladet - Fikk 643 kg på kroken
18. http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/797700/
19. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. juni 2013. Besøkt 12. juni 2013. 
20. http://www.tv2.no/nyheter/snop/haakjerring-spiste-isbjoern-2126500.html
21. ^ Ingvild Nave og Renold Tennysen Christopher (2013-04-03) Giftig attraksjon i fiskedisken. NRK Vestland. Besøkt 2023-02-09
22. Fjeldseth, Øyvind (1997). Fisk i Norge. [Oslo]: Faktum. s. 116. ISBN 8254002541. 
23. https://www.dagbladet.no/tema/kaestur-hakarl-skal-vaere-bade-sunt-og-smakfullt-men-lukter-dod-og-jaevelskap/60406684
24. Froese, R. and D. Pauly. Editors. (2018b). FishBase. Squalomorphi. Accessed through: World Register of Marine Species at: http://www.marinespecies.org/aphia.php?p=taxdetails&id=368412 on 2018-07-31

Eksterne lenker

• (en) håkjerring – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) håkjerring i Encyclopedia of Life
• (en) håkjerring i Global Biodiversity Information Facility
• (no) håkjerring hos Artsdatabanken
• (sv) håkjerring hos Dyntaxa
• (en) håkjerring hos FishBase
• (en) håkjerring hos ITIS
• (en) håkjerring hos NCBI
• (en) Kategori:Somniosus microcephalus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Somniosus microcephalus – detaljert informasjon på Wikispecies