Hans diktsamling Gaaltije (1987) var den første skjønnlitterære utgivelsen på sørsamisk.[7] De fleste diktene er på sørsamisk, mens noen også er på svensk og norsk.[2][8] Tidligere hadde han utgitt dikt i årboka Åarjel-saemieh i 1982 og 1985, og i antologiene Čallagat (1973) og Vår jord er vårt liv (1981). Han deltok under Festspillene i Nord-Norge 1981. Diktet «Aejlies gaaltije» «Den hellige kilde» er tonesatt av Frode Fjellheim.[9] Åke Jünge mener at diktene dreier seg «om reindrifta og fjellivet, om forfedrane og formødrane sine fjell og natur», og at han fletter inn glimt fra sørsamisk historie, skikk og tenkemåte.[2] Lena Kappfjell legger i sin studie av diktene vekt på hvordan Kappfjell drøfter dannelsen av en samisk identitet.[10] Andre av hans tekster handler om «tap av land og vann og rettigheter».[11] En lydbokutgave av diktene ble utgitt til Tråante 2017.[12]
Gåstan gikk på Sameskolen i Havika 1921–22, i en tid da det var forbudt for elevene å snakke samisk. Han overtok småbruket Majatangen / Mellingsbukta / Maajehnjuana etter mora Anna i 1951; faren Nils Johan Kappfjell omkom i Dunderlandsdal-ulykken i 1948.[2][13] Faren hadde drevet et kombinasjonsbruk med reindrift, jordbruk og fiske, mens Gustav etterhvert solgte reinen og satset på gården. Gustavs bror Nils Olav Kappfjell fortsatte med reindrift.[14]
Han bidro til Leif Elsvatns bok Sørsamer forteller med blant annet avsnittet «Minner fra barne- og ungdomsår».[4] Han var vitne til Majavatnaffæren i 1942.[15]
