Gunnar Ekelöf kom fra en velsituert familie, og kunne studere ute i Europa. I Kreuger-konkursen 1932 mistet han det meste av midlene, og det var grunnen til at han egnet seg til diktningen yrkesmessig. Den første store diktsamlingen, sent på jorden, kom i 1932.
Han blir ansett som Sveriges første surrealist. Under et besøk i Frankrike kom han i kontakt med strømningen gjennom verk av Igor Stravinskij, Constantin Brancusi og den tidlige Robert Desnos, noe som satte tydelige spor i det tidlige forfatterskapet.
Ekelöf var medredaktør i det litterære tidsskriftet Karavan som det ble utgitt fem nummer av i 1934–1935.
Gjennombruddet kom i 1941 med diktsamlingen Färjesång og kortprosasamlingen Promenader. Disse verkene markerte en ny periode i skrivingen, mer intellektuelt og resonnerende. Den siste fasen av diktningen er sterkt preget av orientalisme.
Ekelöf huskes ikke bare som poet, men like mye for den livsfilosofi og de personlige standpunktene diktene hans uttrykker. Mange regner Ekelöf som Sveriges viktigste poet og en av de viktigste kulturpersonlighetene i sin samtid. Han er oversatt til flere språk.
Bibliografi (utvalg)
sent på jorden (1932)
Fransk surrealism (1933) (oversettelser)
Dedikation (1934)
Hundra år modern fransk dikt (1934) (oversettelser)
Sorgen och stjärnan (1936)
Köp den blindes sång (1938)
Färjesång (1941)
Promenader (1941)
Non serviam (1945)
Utflykter (1947)
Om hösten (1951)
Strountes (1955)
Blandade kort (1957)
Opus incertum (1959)
En Mölna-elegi (1960)
Valfrändskaper (1960) (oversettelser)
En natt i Otocac (1961)
Livet i ett svunnet Stockholm (sammen med Gunnar Reinius) (1963)
Ekelöf ble innvalgt som medlem av Svenska Akademien 17. april 1958 og tok sete på stol nummer 18 den
20. desember samme år.[8]
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som Gunnar Ekelof, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gunnar-Ekelof, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abProleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 19351[Hentet fra Wikidata]