Gunnar Ekelöf

Gunnar Ekelöf
Født15. sep. 1907[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Stockholm
Død16. mars 1968[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (60 år)
Sigtuna
BeskjeftigelseOversetter, lyriker,[5] skribent
Embete
  • Stol nummer atten i Svenska Akademien (1958–1968) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUppsala universitet
NasjonalitetSverige
MorsmålSvensk
SpråkSvensk,[6] engelsk[7]
Medlem avSvenska Akademien (19581968)
Utmerkelser
PeriodeArt nouveau, surrealisme
Viktige verkNon Serviam, Diwan on the Prince of Emgion

Gunnar Ekelöf (født 15. september 1907 i Stockholm, død 16. mars 1968) var en svensk forfatter, oversetter og medlem av Svenska Akademien (fra 1958).

Gunnar Ekelöf kom fra en velsituert familie, og kunne studere ute i Europa. I Kreuger-konkursen 1932 mistet han det meste av midlene, og det var grunnen til at han egnet seg til diktningen yrkesmessig. Den første store diktsamlingen, sent på jorden, kom i 1932.

Han blir ansett som Sveriges første surrealist. Under et besøk i Frankrike kom han i kontakt med strømningen gjennom verk av Igor Stravinskij, Constantin Brancusi og den tidlige Robert Desnos, noe som satte tydelige spor i det tidlige forfatterskapet.

Ekelöf var medredaktør i det litterære tidsskriftet Karavan som det ble utgitt fem nummer av i 1934–1935.

Gjennombruddet kom i 1941 med diktsamlingen Färjesång og kortprosasamlingen Promenader. Disse verkene markerte en ny periode i skrivingen, mer intellektuelt og resonnerende. Den siste fasen av diktningen er sterkt preget av orientalisme.

Ekelöf huskes ikke bare som poet, men like mye for den livsfilosofi og de personlige standpunktene diktene hans uttrykker. Mange regner Ekelöf som Sveriges viktigste poet og en av de viktigste kulturpersonlighetene i sin samtid. Han er oversatt til flere språk.

Bibliografi (utvalg)

  • sent på jorden (1932)
  • Fransk surrealism (1933) (oversettelser)
  • Dedikation (1934)
  • Hundra år modern fransk dikt (1934) (oversettelser)
  • Sorgen och stjärnan (1936)
  • Köp den blindes sång (1938)
  • Färjesång (1941)
  • Promenader (1941)
  • Non serviam (1945)
  • Utflykter (1947)
  • Om hösten (1951)
  • Strountes (1955)
  • Blandade kort (1957)
  • Opus incertum (1959)
  • En Mölna-elegi (1960)
  • Valfrändskaper (1960) (oversettelser)
  • En natt i Otocac (1961)
  • Livet i ett svunnet Stockholm (sammen med Gunnar Reinius) (1963)
  • Diwán över Fursten av Emgión (1965)
  • Sagan om Fatumeh (1966)
  • Vägvisare till underjorden (1967)

Posthume utgivelser

  • Partitur (1969)
  • Lägga patience (1969)
  • En självbiografi (1971)
  • En röst (1973)
  • Grotesker (1981)
  • Variationer (1986)
  • Drömmen om Indien (1989)

Litteratur

Priser og utmerkelser

Svenska Akademien

Ekelöf ble innvalgt som medlem av Svenska Akademien 17. april 1958 og tok sete på stol nummer 18 den 20. desember samme år.[8]

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Gunnar Ekelof, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gunnar-Ekelof, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 19351[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ekelöf-gunnar, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Nationalencyklopedin, NE.se-ID gunnar-ekelöf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ https://cs.isabart.org/person/26455; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 26455.
  6. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11901629g; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11901629g.
  7. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 122455907, Wikidata Q16744133 
  8. ^ «Ledamotsregister: Ekelöf, Gunnar». Svenska Akademien. Besøkt 16. august 2016. 

Eksterne lenker

Forgjenger  Svenska Akademien,
Stol nr 18

1958–1968
Etterfølger
Forrige mottaker:
William Heinesen og
Olof Lagercrantz
Vinner av Nordisk råds litteraturpris
Neste mottaker:
Johan Borgen


Strategi Solo vs Squad di Free Fire: Cara Menang Mudah!