Guido De Ruggiero

Guido De Ruggiero
Født		Guido De Ruggiero 23. mars 1888[1] Napoli (Kongedømmet Italia)
Død		29. des. 1948 (60 år) Roma (Italia)
Beskjeftigelse		Filosof, politiker
Embete		Undervisningsminister i Kongedømmet Italia (1944–1944) Medlem av Italias parlament
Utdannet ved		Universitetet i Napoli Fredrik II
Parti		Partito d'Azione
Nasjonalitet		Italia (1946–1948) Kongedømmet Italia (1888–1946)
Medlem av		Consulta nazionale del Regno d'Italia
Arbeidssted		Università degli Studi di Messina
Guido De Ruggiero på Commons

Guido De Ruggiero (født 23. mars 1888 i Napoli, død 29. desember 1948 i Roma) var en italiensk filosofihistoriker, universitetsprofessor og politiker.

Liv

De Ruggiero fikk en grad i rettsvitenskap ved Universitetet i Napoli, men studerte også filosofi. Fra 1923 underviste han i filosofihistorie ved Universitetet i Messina og fra 1925 ved Universitetet i Roma. Som motstander av fascismen var han en av dem som undertegnet de antifascistiske intellektuelles manifest i 1925.

I 1942 ble han avsatt fra stillingen ved universitetet, arrestert og først løslatt ved Mussolinis fall 25. juli 1943. Han ble deretter utnevnt til rektor ved Universitetet i Roma, og deltok som undervisningsminister i Ivanoe Bonomis andre regjering i 1944. Han var en av stifterne av det politiske partiet Partito d'Azione.

Av filosofisk retning tilhørte De Ruggiero idealismen, og politisk var han liberal. Han skrev blant annet en stor filosofihistorie i 13 bind, Storia della filosofia (1918–1947), og leverte bidrag i flere av samtidens tidsskrifter, blant andre La Cultura og Benedetto Croces La Critica.

Referanser

1. Autorités BnF, BNF-ID 12993406r, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur

• Renzo De Felice: «DE RUGGIERO, Guido», i Dizionario Biografico degli Italiani, bind 39 (1991)