Embriaco ble antagelig født sent i 1030-årene, men ble ikke berømt før han og hans bror, Primo di Castello gikk i land ved Jaffa i juni1099 med en skvadron galeier. Ifølge Annales til Caffaro di Rustico hadde han to skip, Raimond av Aguilers hevder det var seks eller ni. Ekspedisjonen var et privat foretak. Han og Primo marsjerte til å begynne med sørover mot Ashkelon, men en fatimidisk hær fra Egypt tvang dem til å marsjere inn i landet mot beleiringen av Jerusalem som pågikk. Tømmeret fra deres demonterte skip ble konvertert til beleiringstårn som var avgjørende i erobringen av byen den 15. juli.
Embriaco hjalp til i erobringen av Jaffe, og med 200-300 menn ved slaget ved Ashkelon den 12. august, hvor han ledet en marineavdeling til sjøs. Embriaco og hans bror dro tilbake til Genova med brev fra Godfred av Bouillon og Daimbert av Pisa, henholdsvis beskytteren av den hellige grav og den latinske patriark i Jerusalem, som beskrev korstogets suksess og det påtrengende behovet for forsterkninger. De ankom i Genova 24. desember. Embriaco fikk tittelen consul exercitus Ianuensium («konsul av den genovesiske hær») fra Compagna og ble sendt tilbake med en flåte på 26 eller 27 galeier, fire eller seks lasteskip og tre til fire tusen menn. Han la til land med den nye pavelige legaten, kardinal-biskopen av Ostia, om bord den 1. august1100.
Da han kom frem til det hellige land, møtte han kong Baldwin I i Laodikea, og sammen planla de et felttog for den neste våren. Han overvintret i Laodikea og utkjempet mange trefninger med sarasenerne- Han dro fra Laodikea i mars 1101, unngikk en stor egyptisk flåte nær Haifa og gikk i land ved Jaffa ved påsketider. Han fulgte Baldwin derfra til Jerusalem for å feire påske og besøke elva Jordan. Genoveserne ble lovet en tredjedel av byttet i felttoget, og de dro mot Arsuf som falt etter tre dager den 9. mai. Caesarea holdt ut til 17. mai. Tusen arabiske handelsmenn som ble tatt til fange i moskéen betalte løsepenger til genoveserne.
Embriaco dro tilbake til Genova i juli etter å ha inngått en avtale med Tancred. Han møtte en bysantinsk flåte ved De joniske øyer og gikk i land ved Korfo for å sende utsendinger til Konstantinopel. Han kom hjem til Genova i triumf i oktober.
I februar 1102 ble han valgt til konsul, men det er det siste nedtegnede sporet etter ham.
Litteratur
Airaldi, Gabriella. Blu come il mare: Guglielmo e la saga degli Embriaci, red Fratelli Frilli, Genova: 2006, ISBN 88 7563 174 3.
