Grønlands Landsråd var navnet på de øverste politiske organene på Grønland fra 1908 til 1979, fram til Grønlands Landsting ble etablert som en del av hjemmestyreordningen.
De to landsrådene, Syd- og Nord-Grønlands Landsråd, ble dannet ved reformene i 1908. Reformene opprettet samtidig de 63 kommunerådene samt at blant annet skolevesenet ble endret. Landsrådene overtok etter de tidligere forstanderskapene. Landsrådene utgjorde sammen med de to «landsfogdene» den sentrale administrasjon i Grønland.
Under den andre verdenskrig arbeidet og stemte de to landsrådene sammen, og på bakgrunn av erfaringene derfra ble de i 1951 slått sammen til et felles Grønlands Landsråd.
Før Landsrådene
Danmark fikk Grønland fra Norge i 1814. Fra 1814 til 1953 var Grønland en dansk koloni, men endret i 1953 status til amt.
Fra 1860 etablerte Danmark Forstanderskap i alle koloniområder. Dette ga Grønland medbestemmelsesrett i samfunnsutviklingen. Disse var en slags «fattigkasse», som hjalp de fattigste, og de som hadde kommet opp i økonomiske problemer. De hadde også en begrenset politimyndighet. Dette var det første skrittet i økt medbestemmelse.
Danmarks administrative tilknytning
I begynnelsen ble handelen med Grønland, og styringen med handelsstedene styrt av «Rentekammerets Kontor for Islandske, Færøske og Grønlandske Sager», mens det grønlandske kirke- og skolevesenet ble administrert av «Det Kongelige Missionskollegium». Missionskollegiet lå da under det Danske Kancelli.
I 1848 reformerte danskene sine ministerier. Fra 1848 til 1908 ble administrasjonen av Grønland lagt til Den Kongelige Grønlandske Handel (KGH), som lå under Indenrigsministeriet. Selve kirke- og skolevesenet lå under Ministeriet for Kirke- og Undervisningsvæsenet.
Landsrådenes rolle
Landsrådene fikk større både formell og reell makt enn forstanderskapene hadde tidligere, når det gjelder innflytelse på den overordnede utviklingen på Grønland, selv om hovedtyngden av beslutningene fortsatt ble gjort i København. Landsrådene var primært rådgivende organer overfor danske myndigheter, og behandlet selv enkeltsaker som ble oversendt dem fra Danmark. Landsrådene hadde også myndighet til å foreslå nye lover for landsdelen de representerte.
Reformene i skolevesenet betød bl.a. at man innførte en obligatorisk 7-årig grunnskole (Folkeskolen), selv om dette ikke var gjennomførbart i alle bygder, siden befolkningen bor såpass spredt som de gjør. Det ble mer danskundervisning og danske lærere. Landsrådene støttet denne økningen av danskspråklig innflytelse, fordi de mente at tospråklighet ville gi større jobbmuligheter, større muligheter for videreutdanning, og som en konsekvens av dette høyere lønn og større politisk innflytelse.
De to landsrådene ble i 1951 slått sammen til ett, under navnet Grønlands Landsråd. Det første fellesmøtet var 26. september 1951 i Nuuk, med P. H. Lundsteen som formann. Samtidig ble de to landsfogdene lagt ned og deres oppgaver ble overført en landshøvding for hele Grønland, som også ble formann for Landsrådet. Fra 1967 ble formannen valgt av og blantrådets egne medlemmer.
Innføringen av hjemmestyre - slutten på Landsrådet
Da hjemmestyreordningen ble innført i 1979 tok Grønlands Landsting over for Landsrådet. Samtidig ble tittelen Landshøvding erstattet av en riksombudsmann. Torben Hede Pedersen var den første riksombudsmannen, han satt i 13 år, fram til 1992.
Se også
Kilder
