Gregor av Valencia tok bakkalaureat ved universitetet i Salamanca, der han var i jesuittenes novisiat i 1565. I 1567 begynte han å studere teologi i Salamanca, der han gjennom sin instruktør, Mancio, ble interessert i den teologiske fornyelsesbevegelse initiert av Francisco de Vitoria. Han studerte teologi videre ved universitetet i Valladolid (1568–1571).
Prest
I 1571 ble han kalt av Francisco de Borgia, som var jesuitterordenens generalsuperior, til Roma for å forelese i filosofi der. Der ble han også presteviet. Han fortsatte då studiene i Salamanca (1572).
Gregor av Valencia ble av den neste generalvisuperioren, pater Everard Mercurian, sendt til Tyskland og utnevnt til professor ved universitetet i Dillingen (1573–1574) i Bayern der han i september 1573 tok lisensiatsgraden og i oktober 1575 promoverte til doktor, og så ved universitetet i Ingolstadt (1575–1597) der han underviste i skolastisk teologi. Han var medlem av jesuittkollegiet i Ingolstadt mens han underviste ved universitetet i byen. I løpet av sine 17 år der ble han en fremragende kjenner også av tyske forhold. Han fratrådte sin lærestol i 1592 til sin disippel Jakob Gretser, men fortsatte tidvis med foreelesninger frem til 1597 og var også høyskolens dekan.
Han bidro flittig som kontroversforfatter og besvarte de fleste an samtidens protestantiske publikasjoner. Hans viktigste skrift av dette slag, som var skrevet spesielt med tanke på den tyske situasjon, er boken Analyse av den katolske tro («Analysis fidei catholicae», 1585, Ingolstadt). Der utlegger han pavens ufeilbarlighet, og hans formuleringer skulle stå seg så godt at da første vatikankonsil formulerte sin definisjon, var deler ordrett overtatt fra pater Gregors verk. I hans tid i Ingolstadt valgte den der i 1587 studerende senere kurfyrst Maximilian I ham til skriftefar og sjelesørger. Også hans far Wilhelm V innhentet ofte råd fra den kjente teologen. Det gjaldt for eksempel stridsspørsmålet om det til tross for kanoniske renteforbud i visse tilfeller kunne være rett å ta renter. Pater Gregor reiste derfor i 1581 adammen med ordensprovinsial Paul Hoffäus (1522–1608)[5] til Roma for å delta i ordensinterne drøftelser om saken. Pater Gregor kom til den slutning at det ville være tillatelig med en 5% rente på en lånekapital på grunnlag av en gjensidig oppsigelig renteavtale.
Han ble så professor og direktør ved jesuittenes kollegium i Roma (Collegio Romano, 1598) etter pave Klemens VIIIs ønske. I 1600 forsvarte han overfor den romerske kurie den spanske teologen Luis de Molinas oppfatninger om nåde og predestinasjon. Han forfattet et verk på fire bind som dekket hele den skolastiske teologi. Han innerhadde vervet som studieprefekt ved Collegio Romano til han ble nedbrutt helsemessig av sin intense arbeidsinnsats og døde i Napoli den 25. mars 1603.
Gregors verker karakteriseres av en fornyetskolastisisme hvorvet den naturlige fornuft tas i bruk for å trenge dypere ned i de allerede eksistrerende teologiske kilder. Hans magnum opus, hans Teologiske kommentarer, benytter seg av Francisco de Vitorias metode i sine kommentarer til Thomas Aquinas' Summa.
Utenom forskjellige kontrioversarbeider og en mengde apologier og taler, er hans viktigste teologiske verker:
Analysis fidei Catholicae (1585).
Libri quinque de Trinitate (1586).
De reali Christi praesentia in eucharistia... libri tres (1587).
De rebus fidei hoc tempore controversis libri (1591).
Commentariorum theologicorum tomi quatuor. In quibus omnes materiae quae continetur in Summa Divi Thomae explicantur (1591–1597).
Referanser
^abcdSpansk biografisk leksikon, Spanish Biographical Dictionary ID 21289/gregorio-de-valencia, besøkt 25. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
