Han vokste opp på gård i Heddal i Telemark. Han flyttet egentlig til Oslo for å studere jus, men begynte å skrive for Nationen i 1946 og fikk fast stilling i 1949.[2][3]
Han arbeidet i ti år som politisk journalist i Nationen, den største avisen i Senterpartiets presse. I 1959 ble han informasjonsmedarbeider i Norges Bondelag med ansvar for Bondebladet, men ble værende i mindre enn et år.[2][4]
Gregar Rekaa var den ene av to sidestilte redaktører i Trønder-Avisa i Steinkjer fra 1959 til 1979. Redaktørene Rekaa og Thorbjørn Wale representerte henholdsvis Senterpartiet og Venstre. Det var under Rekaa og Wale at Trønder-Avisa utvidet sin leserkrets og begynte å profilere seg som «fylkesavis» for Nord-Trøndelag.[5]
Rekaa var også innvalgt i Steinkjer kommunestyre i perioden 1968–1971.[6]
I 1979 ble han leder for Senterpartiets informasjonstjeneste og redaktør for medlemsbladet Sentrum. Han overtok i 1984 også som redaktør ved Senterpartiets pressekontor.[2][7] Han fungerte som sekretær for Senterpresselaget.[8] Han satt som medlem av Pressens offentlighetsutvalg og hadde flere andre verv i pressens organisasjoner.[9]
Han giftet seg i 1951 med Gerd, datter av Georg Werner-Hansen, som også hadde vært redaktør i senterpartipressen.[10] Gregar og Gerd fikk tre barn: Lars, Tone og Berit Rekaa,[11] som alle har vært journalister.[12]
^Bastiansen, Henrik G. (2009). Lojaliteten som brast. Partipressen i Norge fra senit til fall 1945–2000. Pressehistoriske skrifter. 11. Oslo: Norsk pressehistorisk forening. s. 300–304. ISBN978-82-92587-11-9.
^Pressepermen. Oslo: Statens informasjonstjeneste. 1986. s. 69.
