Bandet er fortsatt – og mer per i dag – en anerkjent metallisk supermakt, og er en av de beste med live-konsert opptredener. I november 2020 (40 år etter stiftelsen av bandet) signerte de kontrakt med det greske plateselskapet Rock of Angels Records (ROAR).[3]
Per august 2022 har Grave Digger gitt ut 21 studioalbumer, varierte livealbumer og flere samlealbumer.
Historie
De tidlige årene (1980–1987)
I november 1980 grunnla vokalist Chris Boltendahl og gitarist Peter Masson Grave Digger, begge spilte også elektrisk bass. Etter ulike opptredener på mindre festivaler, spilte bandet (med bassist Willi Lackmann og trommeslageren Phillip Seibel) inn to sanger til samlealbumet Rock from Hell i 1983. Året etter i mai 1984 ga Grave Digger (nå med Albert Eckardt på slagverk) ut debutalbumet Heavy Metal Breakdown. I 1985 forlot Lackmann bandet og en ny bassist (Christian Franz Brank) ble ikke funnet før etter de hadde spilt inn og gitt ut deres andre album Witch Hunter.
Grave Digger gjennomgikk ytterligere festivalopptredener og hadde i juni 1985 en turné sammen med Helloween som spesiell gjest. Videre fulgte en trippel headlining-turné med Celtic Frost og Helloween i februar 1986, dette for å promotere deres tredje album War Games, som ble utgitt kort tid før januar 1986-markedet kom. I mai 1986 sluttet Peter Masson i bandet, og ved slutten av året 1986 endret bandet navn til Digger, hvorunder de ga ut albumet Stronger Than Ever med Uwe Lulis på gitar. Dette albumet har lite til felles med Grave Diggers originalmusikk, men var snarere et forsøk på å nå massene med mainstream-rocken i stil med Bon Jovi eller Van Halen.
Ettersom albumet ikke ble godt mottatt av fansen eller massene, floppet albumet. Ved slutten av året 1987 kunngjorde Boltendahl at bandet var oppløst.
De forglemte årene (1988–1991)
Etter oppløsningen av Digger ble gruppen gjenstiftet i 1988 som Hawaii, av Chris Boltendahl og Uwe Lulis.[4] I 1989 ga bandet selv ut en demo kalt Bottles and Four Coconuts (med Rainer Bandzus på bass og Jochen Börner på slagverk).[4] Flere av låtene på denne demoen ville senere komme på bandets neste album The Reaper.
1990-årene (1991–1999)
Tilbakekomst, The Reaper og Best of the Eighties
I 1991 ble bandet gjenopprettet som Grave Digger, bandet ble delvis gjenforent med Boltendahl på vokal og Uwe Lulis på gitar. De spilte først inn EPen Ride On – For Promotion Only med Tomi Göttlich på bass og Peter Breitenbach på slagverk. Sistnevnte ble snart erstattet av Jörg Michael, som allerede hadde trommet for Rage og Running Wild, samt Grave Diggers tilbakekomst-album The Reaper som ble utgitt i 1993. Med dette albumet vendte Grave Digger tilbake til sin tradisjonelle originalmusikk. Samme år ble samlealbumet Best of the Eighties utgitt, dette samlealbumet inneha flere av bandets tidligere verk fra albumene Heavy Metal Breakdown, Witch Hunter og War Games.
Symphony of Death og Heart of Darkness
I 1994 fulgte EPen Symphony of Death som var det andre – men også siste – med Jörg Michael på slagverk. Grave Digger spilte deretter en turné i hjemlandet med deres nye trommeslager Frank Ullrich, i tillegg var de åpningsband for Manowar. I 1995 ble albumet Heart of Darkness utgitt, som er et veldig mørkt album med mye musikalske påvirkninger fra Annihilators tidligere verk.
Middelalder-trilogien
I 1996 ble konseptalbumet Tunes of War utgitt med Stefan Arnold som ny trommeslager og omhandlet skotsk historie. Albumet var begynnelsen på middelalder-trilogien som er bestående av tre konseptalbumer. Året etter i 1997 ble albumet Knights of the Cross utgitt som andre del av trilogien med Jens Becker (tidl. Running Wild-bassist) på bass, dette albumet handlet om oppgangen og fallet av Tempelridderordenen. I 1999 ble albumet Excalibur utgitt som siste del av trilogien og omhandlet legenden om kong Arthur og ridderne av Det runde bord. Videre fulgte dette med en verdensturné med Hans-Peter Katzenburg på keyboard, han hadde vært med på under innspillingen av Tunes of War-albumet, og ble straks fast medlem i bandet. Fram til 2014 dukket den høye mannen alltid opp på scenen og i albumheftene som skikkelsen «Reaper» (Mannen med ljåen) i sort hettekappe og sølvhodeskallemaske. Hans etterfølger ble Marcus Kniep som fortsatte «Reaper»-tradisjonen.
2000-årene (2000–2009)
Jubileumskonsert
I 2000 feiret Grave Digger 20-årsjubileet ved å spille en utsolgt jubileumskonsert i Zeche Bochum i Bochum den 11. november. Bandet tilbydde sine mest populære låter sammen med mindre velkjente låter som sjelden ble spilt. Under jubileumskonserten dukket det opp flere ulike gjesteartister som spilte sammen med Grave Digger. Konserten markerte også en avgjørende kapittel i bandets historie, ettersom gitaristen Uwe Lulis kort tid etter forlot bandet av personlige og forretningsmessige årsaker. Etter sin tid som gitarist i Grave Digger startet Lulis bandet Rebellion året etter.
The Grave Digger, Tunes of Wacken og Rheingold
Tidligere Rage-gitarist Manni Schmidt ble funnet som en erstatter for Lulis. Sammen med ham og under en kontrakt med det nye plateselskapet Nuclear Blast, ble albumet The Grave Digger utgitt i 2001. Inspirasjonen til tekstene i dette albumet kom fra verkene til Edgar Allan Poe. I 2002 kom Grave Diggers første livealbum Tunes of Wacken på markedet, samt den første DVDen med samme navn som var filmet da bandet hadde sin opptreden i Wacken Open Air 2001. I 2003 ble konseptalbumet Rheingold utgitt, som omhandler Richard Wagners opera Nibelungenringen.[5] Videre dro bandet ut på turné for støtte til albumet tidlig i 2004.[6]
The Last Supper og The Last Supper-turneen
Etter en vellykket Rheingold-turné med åpningsbandene Symphorce og Wizard startet Grave Digger innspillingen av sitt neste album The Last Supper som ble utgitt 17. januar 2005 og som i likhet med forgjengeren er et konseptalbum. Albumet omhandler Jesus Kristus sine siste dager. Omslaget ble tegnet for første gang av Gyula Havancsak og ble avslørt i november 2004. Tross positive tilbakemeldinger reagerte flere av fansen på omslaget på grunn av motivet. Bandet kom ut med en uttalelse som sa at omslaget ikke er et satanisk budskap fra Djevelen og ikke mot kristne, men en representasjon av en depressiv Jesus Kristus på sine siste dager før hans død.[7] Noen journalister beskrev albumet som den beste utgivelsen siden albumene Heavy Metal Breakdown og Tunes of War. Ifølge bandet inneholder albumet «mer metal, mer lidenskap og mer kraft» enn bandets tidligere anstrengelser.
Mindre enn en måned senere dro Grave Digger på turné med Stormhammer og Astral Doors i Andernach den 11. februar 2005, som er fødestedet til Manni Schmidt. Under The Last Supper-turneen ble konserten i São Paulo den 7. mai 2005 innspilt og filmet, og utgitt henholdsvis på CD og DVD i oktober samme år med tittelen 25 to Live for å feire bandets 25-årsjubileum. Konsertens settliste inneha flere av Grave Diggers klassikere samt låter som ikke ble spilt på lenge, så som «Witch Hunter», «Paradise» og «Shoot Her Down».[8]
Liberty or Death og Ballads of a Hangman
Grave Digger opptrer i Metalcamp 2007 i Tolmin, Slovenia
Foto: Cecil (21. juli 2007)
Grave Digger avbildet med en fan på en flyplass i São Paulo, Brasil
Foto: Diogo P. Duarte (4. august 2008)
Tidlig i 2006 gikk Grave Digger over fra Nuclear Blast til det spanske plateselskapet Locomotive Records. I desember 2006 ga bandet ut flere utgivelsesfester til deres nye album Liberty of Death som ble utgitt 12. januar 2007 i Europa og 30. januar 2007 i Nord-Amerika.[9] Videre fulgte en dobbel headliner-turné med Therion og Sabaton, hvorav sistnevnte var åpningsband. Turneen startet i Essen 17. januar 2007. Grave Digger hadde også opptreden i Wacken Open Air i august 2007.
8. oktober 2007 kunngjorde bandet en konkurranse på sin hjemmeside om ønske av en andre gitarist, som ble Thilo Hermann, tidl. Faithfull Breath, Risk, Holy Moses og Running Wild-gitarist. Hermann hadde allerede spilt live med Grave Digger og var med under innspilling av deres nye album Ballads of a Hangman, som ble gitt ut 9. januar 2009, som det første albumet med to gitarer og under deres nye plateselskap Napalm Records.
I februar 2009 forlot Hermann Grave Digger, men ifølge bandet ikke på grunn av «mellommenneskelige problemer», men på grunn av «romsituasjonen på scenen og musikalske aspekter».[10] Tidlig i oktober 2009 forlot Manni Schmidt bandet grunnet pågående uenigheter med Chris Boltendahl.[11] Siden bandet fortsatt hadde noen bookede konsertdatoer igjen for inneværende år, ønsket ikke bandet å kansellere disse, dermed ble Axel Ritt (en langvarig bekjent av Boltendahl) med i bandet som en erstatning på gitar.[12] 24. oktober 2009 spilte Grave Digger sin første konsert i Gladbeck med Axel Ritt på gitar.
2010-årene (2010–2019)
Ny gitarist, jubileumskonsert og The Clans Will Raise Again
Den 12. januar 2010 annonserte Grave Digger på sin hjemmeside en offisiell bekreftelse på Axel Ritt som ny gitarist i bandet.[12] I august 2010 spilte bandet sin 30-årsjubileumskonsert i Wacken Open Air med gjester som inkluderte Doro Pesch, Hansi Kürsch og Van Canto. 1. oktober 2010 ga bandet ut sitt 15. studioalbum The Clans Will Raise Again i Europa, etterfulgt av en utgivelse i Nord-Amerika kort tid etter. Bandmedlemmene forklarte at albumet er en løs etterfølger av albumet Tunes of War fra 1996, «denne gangen ikke et konseptalbum om skotsk historie, men snarere et verk om Skottlands mystikk og dets folk».[13] 4. mars 2011 ble jubileumskonserten gitt ut på CD og DVD under navnet The Clans Are Still Marching. 11. september 2011 ga Grave Digger ut en musikkvideo av låten «Highland Farewell» som ble tilgjengelig for strømming.[14]
Duett med Anita Hegerland
Høsten 2011 innledet Grave Digger et samarbeid med den norske sangerinnen Anita Hegerland på en heavy metal-versjon av «Da er det skjønt å være til», som Hegerland sang i duett sammen med Roy Black i 1972.[15] Denne versjonen ble utgitt på EP den 21. oktober 2011 med tittelen Schön ist es auf der Welt zu sein.[16]
Clash of the Gods og German Metal Attack-turneen
Grave Digger opptrer i Geiselwind under German Metal Attack-turneen
Foto: Florian Stangl (18. januar 2013)
Grave Digger opptrer i Geiselwind under German Metal Attack-turneen
Foto: Florian Stangl (18. januar 2013)
Den 27. juli 2012 ga bandet ut en EP med tittelen Home at Last i Europa, etterfulgt av en utgivelse i Nord-Amerika den 7. august 2012.[17] Videre fulgte albumet Clash of the Gods som ble utgitt 31. august 2012 i Europa og 4. september i Nord-Amerika.[18] Albumet viser hverken tematiske eller musikalske brudd, men heller en sterk endring i musikken. De skotsk-engelske folklorepåvirkningene (så som historie, sekkepipe-mellomspill osv.) som dominerte musikken på de forrige albumene forsvant helt. Låtene dreide seg nå om gammel gresk mytologi og tradisjonelle greske elementer som også er tydelig å høre i musikken. Fra tidlig til sent i 2012 turnerte Grave Digger i Storbritannia og Europa. Fra januar til juni 2013 turnerte de under German Metal Attack Tour 2013 med konserter i Tyskland, Sveits, Tsjekkia, Østerrike, Russland, Ukraina, Polen og Brasil, til feiring av det nye albumet.[19]
Return of the Reaper og Exhumation – The Early Years
I februar 2014 startet Grave Digger på innspillingen av sitt 17. studioalbum Return of the Reaper, som ble utgitt 11. juli 2014 med etterfulgte utgivelsesdatoer.[20][21] Kort tid etter forlot keyboardist Hans-Peter Katzenburg bandet på grunn av «andre profesjonelle og musikalske forpliktelser». I 2015 startet Grave Digger en serie jubileumskonserter for å feire bandets 35-årsjubileum, hvor de hovedsakelig spilte låter fra 1980-årene. I anledningen for bandets 35-årsjubileum ga de ut den 23. oktober 2015 samlealbumet Exhumation – The Early Years, som inneholder ny-innspilte versjoner av bandets «absolutte klassikere med dynamisk og kraftig lyd av 2015».[22]
Healed by Metal og The Living Dead
Grave Digger opptrer i Hamburg Metal Dayz 2017 i Hamburg, Tyskland
Foto: Frank Schwichtenberg (23. september 2017)
En Cadillac blir brukt som likbil i musikkvideoen «Healed by Metal», 2016
I juni 2016 dro Grave Digger inn i studioet sitt og startet innspillingen av sitt 18. studioalbum Healed by Metal.[23] Fredag den 13. januar 2017 ble utgitt.[24] Videre dro bandet ut på turné sammen med Blind Guardian som støtteband på andre etappe av Nord-Amerika-turneen som hyllest av deres nye album Beyond the Red Mirror.[25] I mars 2018 returnerte Grave Digger til studioet sitt for innspillingen av sitt 19. studioalbum The Living Dead, som ble utgitt 14. september 2018 etterfulgt av en Europa-turné som fant sted i januar 2019.[26][27]
Den 25. juni 2018 kunngjorde Grave Digger at sin mangeårige trommeslager Stefan Arnold hadde separert fra bandet. Keyboardist Marcus Kniep, kjent som skikkelsen «Reaper», erstattet Arnold som ny trommeslager. Bruk av keyboard ville dermed reduseres til minimum, men bandet konstaterte at «Reaper vil ikke dø!!!».[28]
2020-årene (2020–i dag)
Fields of Blood og Symbol of Eternity
Grave Digger i Alpen Flair Festival 2023 i Naz-Sciaves, Italia
Den 29. mai 2020 ga Grave Digger ut sitt 20. studioalbum Fields of Blood for å feire bandets 40-årsjubileum. Albumet er det siste med Napalm Records som plateselskap.[29] I november 2020 (på Grave Diggers 40-årsjubileumsmåned) signerte bandet en kontrakt med det greske plateselskapet Rock of Angels Records (ROAR).[3] Oppfølgeralbumet Symbol of Eternity ble utgitt 26. august 2022 som det første albumet med ROAR som plateselskap.[30]
Ny Grave Digger-æra
10. september 2023 kunngjorde Grave Digger at deres gitarist Axel Ritt hadde forlatt bandet.[31] Den 19. oktober 2023 kunngjorde Grave Digger en velkomst til Tobias Kersting, også kjent som «Tobi», (tidl. Orden Ogan-gitarist) som deres nye «6-strengede veiviser».[32] Kersting hadde allerede jobbet som medlåtskriver sammen med Boltendahls solo-sideprosjekt Chris Boltendahl's Steelhammer med deres debutalbumReborn in Flames.[33] Dette albumet ble utgitt 28. juli 2023.[34] Videre uttalte bandet at «Tobi» er en «talentfull og bevist heavy metal-riffmonster» som bandet virkelig er glade for å ha for denne musikalske berikelsen, og med «spenning og entusiasme som venter... har en ny Grave Digger-æra begynt».[32]
^«GRAVE DIGGER: band». archive.ph. 25. januar 2013. Archived from the original on 25. januar 2013. Besøkt 29. juli 2024.CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
.jpg)
