Grace Dalrymple Elliott (født 1754 i Edinburgh i Skottland, død 1823 i Ville d'Avray i Frankrike) var en skotsk prostituert. Hun var kjent for sine forhold til mange av samtidens berømte menn og makthavere, fremst den kongelige franske hertug Filip av Orléans. Hun ble arrestert av Robespierres regime under den franske revolusjon og forfattet memoarer om sine opplevelser under revolusjonen, Ma Vie Sous La Révolution, som ble publisert posthumt i 1859.
Biografi
Grace Dalrymple var datter av en engelsk advokat, Hew Dalrymple, og ble oppfostret i et fransk kloster, der hun ble forberedt til å bli et medlem av sosieteten. Hun ble beskrevet som vakker, intelligent og sofistikert. Hun vendte i 1771 hjem til Edinburgh i Skottland og giftet seg med den rike doktor John Elliott. År 1774 rømte hun hjemmefra med Lord Valentia. Hun fikk skilsmisse, men ble kidnappet av sin bror, som sperret henne inn i ett fransk kloster.
En av hennes beundrere, Lord Cholmondeley, hjalp henne til å flykte til London, der hun ble luksusprostituert. I 1782 fødte hun en datter, Georgina Seymour (1782-1813), døpt tll Georgina Frederica Augusta Elliott Daughter of His Royal Highness George Prince of Wales & Grace Elliott, som avisen Morning Post hevdet var den erkjente datter av kong Georg IV av Storbritannia, med hvem hun hadde hatt en kortvarig forbindelse. Det ble aldri klargjort hvem som var far, skjønt flere menn hevdet farskap.
Grace Elliott ble presentert i 1784 av prinsen av Wales for hertugen av Orléans, som hun innledet et forhold til, og fra 1786 levde hun i Paris. Da Robespierre tok makten under den franske revolusjon ble Orléans henrettet, selv om han hadde støttet revolusjonen. Grace Elliott ble arrestert i 1793 fordi hun var britisk borger og rojalist og for at hun hadde et brev fra politikeren Charles James Fox til admiral Latouche-Treville, og ble anklaget for å ha hjulpet rojalisten Marquis de Champcenetz med å flykte fra Paris. Brevet hadde imidlertid aldri blitt åpnet, og da det skjedde, viste det seg å være politisk ufarlig. Hun ble flyttet mellom flere fengsler men ble aldri henrettet, og ble løslatt etter at Robespierre ble styrtet.
Ryktene ville at hun hadde hatt Napoleon I blant sine kunder og takket nei til hans frieri. Hun døde som elskerinne til borgermesteren i Ville d'Avray.
Memoarer
Grace D. Elliott: Journal de ma vie durant la Révolution française. Editions de Paris, Paris 2001, ISBN 2-84621-012-8
Referanser
^The Peerage, oppført som Grace Dalrymple, The Peerage person ID p10507.htm#i105068, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 337[Hentet fra Wikidata]
^Autorités BnF, BNF-ID 12459220h[Hentet fra Wikidata]
Armand Baschet: Histoire de Philippe Égalité, Grandet. Paris 1851
Anthony Camp: Royal Mistresses and Bastards: Fact and Fiction 1714-1936, London, 2007, ISBN 9780950330822
Jo Manning: My Lady Scandalous: The Amazing Life and Outrageous Times of Grace Dalrymple Elliot, Royal Courtesan. Simon & Schuster Adult Publishing Group, 2005, ISBN 0-7432-6262-X
