Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Liten jente som gråterDen gråtende kvinnen i folkemengden som hilser invaderende tyske tropper i Sudetenland etter München-forliket høsten 1938, ble tolket som uttrykk for glede i den nasjonalsosialistiske propagandaen og for sorg blant motstanderne. Hitlerhilsenen skal ha vært påtvunget publikum.
Det spesielle mønsteret i pustingen består framfor alt av at utåndingsluften presses fram støtvis på et vis som påminner om det ved latter, hvorved gjentatte, korte klukkende og frikative lyder oppstår i de øvre luftveiene, da stemmebåndet forsøker parere de plutselige avvikelsene i luftstrømmen. Den kraftige tåreavrenningen får ofte den gråtende til å snørrle, det vil si gjøre en kraftig viljestyrt innånding gjennom nesen for å forhindre utrenning gjennom denne. Gråt kan også fremkalles på grunn av smerte.
Gråt framkalles framfor alt av negative følelser, eksempelvis sorg og fortvilelse, men kan også framkalles av grensesprengende lykke eller andre sterkt opplevde følelser. Foruten å ha en rent informativ funksjon for bevitnende personer vekker gråten ofte medlidenhet hos disse, hvilket kan tjene den gråtende og dermed torde være den fremste funksjonen. Slik som latter og gjesping tenderer gråt å være sosialt «smittsomt»[trenger referanse].
