Det regnes normalt med sju taxa til arten, men det er oppdaget at den består av to svært distinkte klader (striata-gruppen og tyrrhenica/balearica-gruppen) som er polytypiske. Tyrrenfluesnapper(M. s. tyrrhenica) kan derfor bli skilt ut som en selvstendig art, sammen med ssp. balearica.[1][2][3]
En ganske ny nederlandsk studie bekrefter at gråfluesnapper-gruppen splittet i to linjer alt for omkring 1,1 millioner år siden, og videre at kladen med tyrrhenica og balearica splittet lag for omkring 500 000 år siden.[4] Det hersker imidlertid ikke generell konsensus om splitting i to arter i øyeblikket, så derfor viser inndelingen begge gruppene under samme art. IOC World Bird List har imidlertid anerkjent to selvstendige arter siden IOC Version 7.1 (Jan 8, 2017).[1][4][5]
Biologi
Her mater foreldrene avkommet, og redet er lagt til ei hengende blomsterpotte
Foto: Miika Silfverberg, 2007
Cuculus canorus canorus + Muscicapa striata
Gråfluesnapperen blir cirka 13,5–14,5 cm lang og veier typisk 11,2–21,9 g (opp mot 25,3 g når de starter trekk).[3]
Arten har i hovedsak ei musefarget gråbrun fjærdrakt på oversiden og en blekere grå underside, med mørke rett opp- og nedgående striper (avlange flekker) i brystet.[3] Kjønnene og aldersgruppene er like og vanskelig å skille fra hverandre. Nebbet er mørkt og ganske langt og kraftig. Øyet er rundt og svart med diffus, smal og lys øyering. Beina er svarte og forholdsvis korte. Kroppen gir som regel et slankt inntrykk.
Siden sangen er monoton og relativt beskjeden er den lett å overhøre, i motsetning til sin mer karakteristiske slektning, svarthvit fluesnapper. Gråfluesnapperen sitter ganske oppreist, gjerne helt åpent, når den holder utkikk etter flygende insekter. Etter et hurtig utfall snapper den et bytte for så å lande på samme eller en ny sitteplass.
I Norge er nominatformen en hekkende sommergjest, hovedsakelig fra mai til september. Den er en langdistansetrekker som overvintrer i områdene sør for Sahara i Afrika. I Europa finnes den stort sett i de fleste områder bortsett fra på Island og i de nordligste delene av Russland. Gråfluesnapperen finnes over det meste av Norge, men er vanligere i sør enn i nord. Den trives i litt åpen skog hvor det er godt med eksponerte sitteplasser som den kan jakte insekter fra.
Arten trives i variert åpen skog, helst med trær som har høyt ansatte greiner der fuglene har god utsikt. Ernæringen består i hovedsak av flygende insekter, men den eter også mange insekter på bakken.[3]
Vårtrekket begynner gjerne i sent i februar, og fuglene passerer typisk Nord-Afrika og Middelhavet mellom midten av april og slutten av mai. Progresjonen i trekket skjer gradvis og uten lange etapper. De fleste ankommer hekkeplassene mellom slutten av mai og slutten av juni på våre breddegrader. Hekkingen skjer i hovedsak i mai–juni. Reirplassen legges som oftest til steder med god utsikt, for eksempel små avsatser i bergvegger, på grenkløfter eller rotvelter. Om man skal lage fuglekasse for gråfluesnapper bør den derfor ha stor og åpen front. Ellers finner den seg også til rette i boligstrøk og bondegårder, på bjelkelag under takskjegg og lignende steder. Begge kjønn eller hunnen står for byggingen, som gjerne tar kun 3–7 dager.[3]
Eggleggingen starter forholdsvis sent, i Sør-Norge som regel i første halvdel av juni. Hunnen legger vanligvis 4–6 egg (2–7 er innenfor normalen), og det er hunnen som i hovedsak tar seg av rugingen, mens hannen mater henne på reiret. Rugetiden er cirka 10–17 dager (13 i snitt) og klekkingen skjer synkront. Ungene forlater reiret etter 12–17 dager, men de blir matet av foreldrene i ytterligere 12–32 dager. På våre breddegrader begynner høsttrekket i august–september, og fuglene ankommer stort sett overvintringsplassene fra midt i august til midt i november.[3]
Arten er tallrik. I 2015 estimerte BirdLife International den europeiske hekkebestanden til omkring 14,9–22,7 millioner par, noe som tilsvarer cirka 29,7–45,5 millioner individer. BirdLife International regner videre med, at den europeiske populasjonen utgjør cirka 55 % av den globale populasjonen. Bestandene har hatt en svakt nedadgående tendens i Nord- og Sentral-Europa siden 1983, noe organisasjonen antar skyldes endringer i habitatet (forårsaket av drenering og lignende), kjøligere somrer, og reduksjoner i populasjonene av insekter som følge av forurensning.[6]
Inndeling
Inndelingen følger Birds of the World[7][8] og er i henhold til Sangster et al. 2010[9] og Zuccon & Ericson 2010[10]. Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[11][12]
^abViganò, M. and Corso, A. (2015). Morphological differences between two subspecies of Spotted Flycatcher Muscicapa striata (Pallas, 1764) (Passeriformes Muscicapidae). Biodiversity J.6(1): 271–284.
^Pons, J.M., Thibault, J.C., Aymí, R., Grussu, M., Muntaner, J., Olioso, G., Sunyer, J.R., Touihri, M. and Fuchs, J. (2016). The role of western Mediterranean islands in the evolutionary diversification of the spotted flycatcher Muscicapa striata, a long-distance migratory passerine species. J. Avian Biol.47(3): 386–398.
^abcdefTaylor, B. (2020). Spotted Flycatcher (Muscicapa striata), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. doi: https://doi.org/10.2173/bow.spofly1.01
^BirdLife International (2020) Species factsheet: Muscicapa striata. Downloaded from http://www.birdlife.org on 30/05/2020.
^Clements, J. F., T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, S. M. Billerman, T. A. Fredericks, B. L. Sullivan, and C. L. Wood. 2019. The eBird/Clements Checklist of Birds of the World: v2019. Downloaded from https://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/download/
^Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Old World Flycatchers (Muscicapidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.muscic3.01
^Sangster, G., Alström, P., Forsmark, E. & Olsson, U. (2010). Multi-locus phylogenetic analysis of Old World chats and flycatchers reveals extensive paraphyly at family, subfamily and genus level (Aves: Muscicapidae). Molecular Phylogenetics and Evolution57(1): 380–392.
^Zuccon, D. & Ericson, P.G.P. (2010). A multi-gene phylogeny disentangles the chat-flycatcher complex (Aves: Muscicapidae). Zoologica Scripta39(3): 213–224.
^Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
^Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
.jpg)
.jpg)
_(30494743797).jpg)
