Maleriet The Last Spike (1881) av Thomas HillDen opprinnelige «gylne spiker», utstilt på Cantor Arts Museum ved Stanford University
Golden Spike eller The Last Spike[1] (den gylne spiker eller siste spiker) er den siste, seremonielle spiker som ble slått ned på den transamerikanske jernbanen gjennom USA som forbandt Stillehavet med Østkysten på Union Pacific-jernbanen den 10. mai 1869 på Promontory Summit, i Utahterritoret.
Ideen om å bruke en gullnagle ble framsatt av David Hewes fra San Francisco.[2] Spikerens sider er gravert med navn på jernbanens ledere. Seremonien var skulle holdes 8. mai 1869 (denne dato er gravert på spikeren), men ble utsatt i to dager på grunn av dårlig vær og en arbeidskonflikt.[2] Den opprinnelige Golden Spike finnes nå i Cantor Arts Center ved Stanford University.[3]
Historie
Minnemynt.
Fullføringen av den siste forbindelsen av den transkontinentale jernbanen med en spiker av gull var ideen til David Hewes, en finansmann og kontraktør fra San Francisco.[2] Spikeren hadde blitt framstilt tidligere dette året for en særskilt seremoni ved støperiet William T. Garratt Foundry i San Francisco. To av sidene på spikeren var gravert med navnene til jernbaneoffiserene og direktørene.[2] En særskilt sville av polert californialaurbær (Umbellularia californica) var valgt for å fullføre jernbanesporet hvor den siste spikeren ville bli slått ned. Den 10. mai, i forventning til seremonien, ble to lokomotiv, Union Pacific No. 119 og Central Pacific No. 60 (bedre kjent som Jupiter) kjørt opp mot hverandre, front-mot-front, ved Promontory Summit i Utah.[4] Det er ukjent hvor mange mennesker som var tilstede ved hendelsen; beregninger går fra så lavt som 500 og til så mange som 3 000; myndighetspersoner og ledere fra jernbanen og anleggsarbeidere som hadde lagt jernbanesporet var vitne til hendelsen.[2]
Referanser
^Hill, Thomas (1881): «The Last Spike», The Central Pacific Photographic History Museum
