Pistolen var produsentens første pistol, og utviklingen ble påbegynt i 1980 som en del av et program for ny tjenestepistol for den østerrikske hæren, da Walther P38 skulle skiftes ut. I 1982 ble en ny prototype ferdig. Den fikk navnet Glock 17, fordi den er Glocks syttende patent. Glock fikk kontrakt for 4000 pistoler etter å ha blitt utvalgt i konkurranse med 7 andre pistoler. De første ferdige pistolene ble utlevert i 1983. Den ble antatt i det militære under navnet P80. I 1985 ble pistolen tatt i bruk i som standard tjenestepistol i den svenske hæren under navnet Pistol 88, og i det norske forsvaret under navnet P-80.
Da den ble introdusert til det amerikanske markedet var det hard motstand mot at våpenet skulle bli tillatt importert. Rykter ble satt ut om at våpenet ikke kunne sees på røntgen på flyplasser, og at det var solgt et større parti til Libya, et land som har store problemer med terrorisme. Ryktene ble etterhvert avkreftet. Om disse ryktene ble skapt grunnet reell frykt eller for å beskytte amerikanske arbeidsplasser, er uvisst.
I 1992 var mer enn 350 000 pistoler solgt til mer enn 45 land, hvorav 250 000 gikk til USA.
Oppbygning
Pistolen er konstruert av kun 34 deler (33 på de tidlige modellene), noe som er unikt for en halvautomatisk pistol. Alle delene er 100% tilpasset, hvilket gjør at man kan skifte ut hvilken som helst del uten å at det må tilpasses av en børsemaker. Dette er ikke vanlig på pistoler, og gjør den særdeles godt egnet i kampsituasjoner, hvor soldaten eller annet personell uten børsemakerutdanning og spesialverktøy kan reparere pistolene ved enkelt å skifte ut deler. Privatpersoner kan også enkelt skifte deler uten å måtte ty til børsemaker, noe som er svært økonomisk gunstig.
Ramme
Rammen er laget av polymer, noe som gjør pistolen fleksibel og gjør at den tar opp rekyl, som igjen gjør den enklere å kontrollere under ildgivning. Polymer er også bedre egnet mot temperaturpåvirking enn pistolrammer i stål og aluminium. Tester har også vist at polymer tåler mer ytre påvirkning enn stål, noe som gjør at hvis en pistol blir f.eks kjørt over av en bil så går rammen tilbake til sin opprinnelige form, mens en stålramme i de fleste tilfeller vil bli skjev, og mest sannsynlig ubrukelig. De fleste våpenprodusenter har i 2013 pistolmodeller bygget på polymerrammer, men GLOCK var den første som tok polymer i utstrakt bruk.
I 1989 kom Glock med en ny ramme til G17 (2. generasjon). Denne rammen hadde bedre grep takket være serratering foran og bak, samt grovere overflate på sidene av grepet. I 1997 kom 3. generasjonsrammen med fingerriller.
I 2010 kom 4. generasjonsrammen med forbedring av rekylfjøren, samt en forbedring av magasinutløseren. Den er blitt større, og kan skiftes mellom venstrehendt og høyrehendt utløser. Siste forbedring på fjerde generasjons Glock 17, er at grepet er gjort mindre, slik at det skal passe mindre hender. Ved kjøp av ny Glock 17 (4. generasjon) følger det med 2 grepsforlengere, slik at det skal passe flere brukere.
Løpet er hammersmidd og har polygonal rifling. Løpet får også Tenifer-behandling, noe som gjør det egnet til å tåle ekstremt utstrakt bruk; opptil 300 000 skudd er avfyrt i GLOCK-løp uten at det er blitt utslitt. Normalt tåler et Glock-løp omtrent 100 000 skudd uten problemer.
Magasiner
Magasinene er også laget av polymer, og har kapasitet på 17 patroner. Det finnes også 32 patroners magasiner til pistolen, både originale og uoriginale. Magasinene til Glock 17 passer i de mindre 9 mm utgavene (Glock 19 og Glock 26).
Bruk
Glock har etter hvert laget en serie pistoler i forskjellige kalibre og størrelser. Glock 17 er mye brukt av sivile og politistyrker rundt i verden, store antall verserer, og det sies at mer enn 75% av politistyrkene i USA bruker en eller annen modell av Glock. Det ble bygget en egen fabrikk i Smyrna, Georgia (USA) i 1990, tillegg til fabrikken i Østerrike. Denne fabrikken tar seg av sammensetning av deler, og testing for det amerikanske markedet. Glock 19 er en mellomstor versjon av Glock 17, og Glock 26 er den minste versjonen av Glock 17.