En markør i fjellet (bronseskive i den nedre delen av bildet) eller typeseksjon for Global Boundary Stratotype Section and Point (GSSP) for bunnen av Ediacaran periode (Ediacara, Sør-Australia)
Et Global Boundary Stratotype Section and Point, forkortet GSSP, er en internasjonalt avtalt referansepunkt for en stratigrafisk seksjon som definerer den nedre grensen for et sjikt på den geologiske tidsskalaen. Arbeidet med å definere hvor GSSP markeringer skal ligger blir utført av International Commission on Stratigrafi, som er en del av International Union of Geological Sciences. De fleste, men ikke alle, GSSP er basert på paleontologisk endringer. Derfor er GSSP markeringer som vanligvis beskrives i form av overganger mellom ulike faunale stadier, selv om langt flere faunale stadier har blitt beskrevet enn det finnes GSSP. Arbeidet med å definere GSSP startet i 1977. Per 2012 er 64 av de 101 stadiene som trenger en GSSP blitt formelt definert.[1]
Regler
En geologisk seksjon må oppfylle et sett av kriterier for å bli definert som en GSSP av ICS. Følgende liste er en oversikt over kriterier:[2]
En GSSP skal definere den nedre grense av et geologisk lag.
Den nedre grense er definert ved hjelp av en primær markør (vanligvis første opptreden datum av en fossil art).
Det bør også være sekundær markører (andre fossiler, kjemiske, geomagnetisk polskifte).
Horisonten der markøren fremstår skal ha mineraler som kan være radiometrisk datert.
Markøren må ha regional og global korrelasjon i frembrudd og knauser i samme alder
Merket bør være uavhengige av facies (eiendommeligheter eller fellestrekk hos bergarter).
Frembrudd må ha tilstrekkelig tykkelse
Sedimentering må være sammenhengende uten endringer i facies
Frembruddet bør være upåvirket av tektoniske og sedimentære bevegelser og metamorfose
Frembruddet må være tilgjengelig for forskning og ha fri tilgang.
Dette inkluderer at et frembrudd må være plassert slik at det kan besøkes raskt (nært internasjonal flyplass og gode veier), holdes i god stand (Ideelt sett en nasjonalpark), i lett tilgjengelig terreng, omfattende nok til at gjentatt prøvetaking og åpne for forskere fra alle nasjonaliteter.
Underavdeling av en alder, ikke brukt av ICS-tidsskalaen
Global Boundary Stratotype Section and Point for Prekambrium-Kambrium er på Fortune Head på Newfoundland, og er et typisk eksempel på en GSSP. Det er tilgjengelig via asfaltert vei og er tatt vare på som en nasjonalpark. Den kontinuerlig delen er tilgjengelig fra lag som er klart prekambriske til lag som er klart kambriske. Grensen er satt på den første fremtoningen av et komplekst sporfossilt Treptichnus pedum som kan påvises over hele verden. GSSP ved Fortune Head er lite sannsynlig å bli skylt bort eller bygget over. Likevel, Treptichnus pedum er mindre ideell som en fossilmarkør fordi det ikke kan påvises i enhver kambrisk sekvens. En er heller ikke trygg på at den kan påvises på samme nivå i enhver eksponering. Ytterligere forhold som svekker dets verdi som grensemarkør er at det siden er blitt identifisert i lag 4 m under det vedtatte GSSP.[4] Imidlertid er det ingen andre kjente fossiler som kan foretrekkes.
Når en GSSP grensen har blitt bestemt blir det slått inn en «forgylt bolt» i den geologiske seksjonen for å markere den nøyaktige grensen for fremtiden geologer (i praksis er det ikke nødvendig at «bolten» verken er gyllen eller en faktisk bolt). Den første stratigrafiske grensen ble definert i 1977 ved å identifisere silur-devon-grensen med en bronseplakett på et sted kalt Klonk, nordøst for landsbyen Suchomasty i den Tsjekkia.
Global Standard Stratigraphic Ages
Definering av en GSSP avhenger av at en finner godt bevarte geologiske seksjoner og identifisere viktige hendelser i denne, men oppgaven blir desto vanskeligere jo lenger bakover i tid en går. For 630 millioner år siden var grenser på den geologiske tidsskalaen definert bare ved henvisning til fastsatte datoer, som er kjent som Global Standard Stratigraphic Ages.
Hedberg, H.D., (editor), International stratigraphic guide: A guide to stratigraphic classification, terminology, and procedure, New York, John Wiley and Sons, 1976
