Bellini regnes blant de mest fremragende mestere av den tidlige renessansen i Nord-Italia. En rekke berømte malere, som Giorgione og Tizian, hørte til hans skole
Liv og virke
Bakgrunn
I yngre år gikk Bellini i lære blant andre hos svogeren Andrea Mantegna i Padova, en maler som påvirket hans arbeider i tidlige år.
Maler og læremester
En stor del av hans malerier var andaktsbilder som Madonna med barn. Forbildene for madonnabildene hans var greske og bysantinskeikoner, som var utbredt i Venezia. Giovanni Bellini brøt med det stereotype i dem; bildene hans utstråler de sterke følelsene mellom mor og barn. Pietà og Sacra Conversazione utgjør to høydepunkter blant andaktsbildene. Han malte også allegorier og andre religiøse motiver.
Giovanni Bellini skapte i tillegg portretter, da særlig mot slutten av 1400-tallet. Berømt er han også for å la landskapet danne bakgrunnen i sine bilder, med den grønnlig-gylne fargen som var en grunnleggende del av venetiansk malerkunst. Istedenfor de skarpe tegningene i tidlig renessansekunst, skapte han, særlig i sine senere verker, en pittoresk mykhet med varme og lysende farger.
Tronende Madonna (1488) i kirken Santa Maria Gloriosa dei Frari i Venezia er et av Bellinis hovedverker. Triptykonet viser madonnaen med de fire evangelister, et motiv som Albrecht Dürer brukte som modell for sitt maleri De fire apostler.
I 1505 kom den tyske maleren Dürer på besøk til Venezia, og han skal ha rapportert at «han er meget gammel, men fortsatt den beste maleren av alle.»
Bellini hadde mange lærlinger hos seg. To av de mest fremstående var Giorgione og Tizian. Den sistnevnte skulle komme til å bli en av hans fremste konkurrenter, men det var likevel gjennom disse to elever at han lyktes å sette sitt personlige preg på den europeiske malerkunstens utvikling. Til hans elever hørte også Niccolo Rondinelli, som selv ble læremester for blant andre brødrene Bernhardino Zaganelli og Francesco Zaganelli.
Litteratur
Oskar Bätschmann: Giovanni Bellini. Meister der venezianischen Malerei. Beck, München 2008. ISBN 978-3-406-57094-0.
Otto Pächt: Venezianische Malerei des 15. Jahrhunderts. Die Bellinis und Mantegna. Herausgegeben von Margareta Vyoral-Tschapka und Michael Pächt. Prestel, München 2002, ISBN 3-7913-2810-7.
Anchise Tempestini: Giovanni Bellini. Hirmer, München 1998, ISBN 3-7774-7930-6.
Luitpold Dussler: Giovanni Bellini. Verlag Anton Schroll, Wien 1949.
Peter Humfrey (2011). Das Portrait im Venedig des 15. Jahrhunderts. München: Hirmer. s. 48–63, hier: 57, 59, 62f.
Keith Christiansen, Stefan Weppelmann: Gesichter der Renaissance. Hirmer, München 2011. S. 342ff, 359ff., 371ff. ISBN 978-3-88609-706-7.[13]
Norbert Huse: Malerei, Zwischen 1460 und 1505 in Norbert Huse, Wolfgang Wolters:Venedig Die Kunst der Renaissance. C.H.Beck, München 2.Aufl. 1996. S. 208ff. ISBN 3-406-41163-0.
Referanser
^Kunstarkivet, «Giovanni Bellini», abART person-ID 28781, besøkt 15. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
^Autorités BnF, «Giovanni Bellini (1430?-1516)», verkets språk fransk, BNF-ID 12130512m, besøkt 15. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
^abKunstarkivet, abART person-ID 28781[Hentet fra Wikidata]
^abRKDartists, RKD kunstner-ID 6267[Hentet fra Wikidata]